Det er lenge, lenge siden jeg fullførte og leverte. Mine avhandlingssider drukner i alt universitets- og forskningsarbeidet som utføres daglig, årlig. Mine små sider. Har de druknet helt? Finner de mine sider igjen der oppe?
Det var godt å være ferdig i høst. Men med denne ventetida, så er jeg jo ennå ikke ferdig. Klarer ikke helt sette strek, snu ryggen til det hele og gå videre.
Jeg venter. Og steller syke småbarn, strikker, henter, følger, henger opp tøy, er tilstede-underveis-mamma. Og venter - kanskje på et brev.
Er det det man får?
Og på det som kommer etter. Hva er jeg underveis til? Hva venter jeg på?
spennende! og hva gjør man - venter og venter?
SvarSlettJa, og så går nu dagan, livet leves, en undres over identitet og framtid, men mest så håndterer man - jeg - jo det daglige. Et tak her, et tak der. Konkret og på det jevne.
SvarSlettKjæreste Underveis,
SvarSlettSå ulidelig! Jeg trodde du hadde avsluttet denne etappen allerede. Åååhh denne ventetiden er krevende. Selv opplever jeg ventetiden, fra jeg har sent tekst til veileder til jeg får tilbakemelding, som lammende. Godt du har familie og hverdagslige plikter som holder deg oppe, tenker jeg. Håper du får svar snart!
Mange klemmer,
Therese
Takk for støtten, Therese! Spent og usikker - og hverdagsfokusert. Balansegang.... Ha en god dag og uke!!
SvarSlett