Vi er alle underveis i våre liv. Ingen ting er ferdig og fullkomment. Det er ikke ferdig før det er over. I mellomtida får vi leve og velge og tenke som best vi kan.
Akkurat nå her i livet har jeg ingen lønnet jobb.
Jeg har masse utdanning og en gammel og synlig CV som kanskje kan brukes til noe. Vi får se.
Akkurat nå her i livet velger jeg å ikke søke ledighetsstrygd og skrive søknader. Det er mange grunner til det. Noen av dem hører ikke hjemme her i bloggen.
Uansett er det mine og våre grunner som ikke danner noen norm for noe annet enn oss og meg. Men jeg må tenke over det - selv. Også fordi jeg møter spørsmål rundt mine egne valg.
Det er et par ting jeg gjentar og gjentar i det jeg skriver - for eksempel at det er mange måter å leve på. - OG - at vi - ofte - er friere enn vi tror.
Dette henger sammen. Vi kan alle - ofte - bli klokere og tryggere og mer reflektert i forhold til våre egne valg her i livet ved å kaste et eller flere blikk utover, se variasjonene her i verden, se mulighetene, se at i det å si nei til noe så kan en si ja til noe annet. Ved å ikke velge noe som mange andre velger - så kan en få plass i livet til å velge noe som passer for en selv.
Det har sine omkostninger å ikke ha en lønnet jobb. Økonomi er jo èn ting. Voksennettverk i det daglige er en annen. Jeg savner voksentilbakemeldinger på egne prestasjoner. Jobbmuligheter i framtida er muligens også en omkostning. Jeg vet ikke. En gang tror jeg jo at jeg skal ha en betalt jobb "der ute igjen", ikke sant. Eller en eller annen fiks free-lance-kombinasjon som jeg klarer å lage selv. Jeg er usikker. Jeg må godta å være underveis i dette også.
Valg har kostnader og gevinster.
Men mange valg er mulige.
Jeg balanserer ofte i møtet med spørsmål om mine valg, også her på bloggen. Kunne snakke om hvordan vi innretter oss - uten at det skal misforstås som noe jeg skulle hevde som et ideal for alle. Noen bruker mye krefter på å argumentere mot at mine valg kan være en norm. Ingen grunn til å bruke krefter på det akkurat i forhold til meg i hvertfall, for dette mener jeg ikke. Det er mange valg, det er mange måter.... - jeg gjentar og gjentar det.
Men det jeg vil hevde som et ideal er det å kjenne etter hvordan en selv vil leve, og tørre å velge annerledes, hvis det kjennes riktig. Da er spørsmålene bra - og ens egne svar til seg selv enda mer viktige.
Hei igjen, Beklager hvis du mener at jeg oppfattet deg for bastant i dine meninger. Det var ikke meningen. Jeg leste ditt utsagn i ditt forrige innlegg som nokså bastant på at A4 livet til de fleste er mest mulig jobb for mest mulig penger. Det mente du ikke. Du vil påpeke at vi har valgmuligheter og at vi bør være bevisste våre valg. Jeg er enig med deg om det. Mitt inntrykk er at denne bevisstheten lever i veldig mange av oss, heldigvis. Det er bra at du påpeker viktigheten av dette. Jeg håper ikke at du opplever at jeg er negativ overfor deg og ditt innlegg. Jeg misforstod deg og leste innlegget som sagt for å være en kritikk på de som ikke er hjemmeværende. Denne kritikken gjør meg sensible og lei meg. Sikkert fordi jeg hele tiden må revurdere mine egne, personlig valg i forhold til jobb og familie. Hilsen en fast leser som digger bloggen din og dine innlegg, om jeg er enig eller uenig, leser dem feil eller riktig.
SvarSlettKjære deg - takk for at du revurderte forståelsen av det jeg skrev og takk for at du leser meg. Egentlig er det jo dette jeg prøvde å formulere meg litt om - at jeg ofte synes at jeg må være veldig vag og forsiktig om dette at akkurat nå (ikke for evigheten, ikke alltid før osv) er hjemme, uten lønn, uten trygd, rett og slett fordi vi velger det. Jeg er vag og forsiktig fordi folk ofte reagerer så sterkt, blir provosert, tror at jeg kritiserer andre valg for eksempel. Jeg tror - som du påpeker - at de fleste er veldig opptatt av balansen mellom omsorgsforpliktelser og andre "ute-i-verden-forpliktelser" - og det er lett å bli veldig sårbar på dette feltet. Gjett hva - det gjelder også den som er "hjemme" :-) Så jeg tror det vil være lettere for oss alle om vi synliggjør en del av grublingen vår, synliggjør og normaliserer en del av de ulike valgene våre. Jeg må jo kunne si høyt at akkurat nå er jeg hjemme og holder i trådene hjemme. Det er jo ikke noe å skamme seg over. Men heller ikke noe alle dere flinke folka som fikser både jobb og hjem trenger å bli irritert for...
SvarSlettHa en god kveld og dag, Julia!