Hva legger du i det? Det hadde vært interessant å høre!
Som den skrivedama jeg er må allikevel jeg skrible litt om det selv før jeg legger spørsmålet ut.
For det første - A4 innebærer noe veldig vanlig noe. Vanlig som et papirark, altså.... Samtidig er det et uttrykk som i sin referanse til vanlighet nesten har et kjedelighetsstempel ved seg. Og kjedelig - det betyr i mange sammenhenger noe negativt, ikke sant.
Men hvorfor det?
Hvis et A4-liv for eksempel betyr noe sånt som ekteskap (eller noe lignende), 2-3 barn, såkalt 9-4-jobb, eie en gjennomsnittsbolig og en gjennomsnittsbil og ta seg sånn greit og ordentlig av alt dette pluss kanskje et par verv i lokalsamfunnet - hva er kjedelig og negativt med dette?
Jeg tror at mye av det som knyttes til et A4-liv i virkeligheten er noe av det største og viktigste i mange menneskers liv - og dermed også av det mest dramatiske, spennende og også positive en kan gjøre og bli med på.
Velge å leve forpliktende sammen med ett eneste annet voksent menneske, kanskje og gjerne for resten av livet - finnes det noe mer krevende og dramatisk enn det?!
Ha ansvar for små som vokser opp, være med på et helt liv og ha ansvar og nærhet for utvikling og liv for et eller flere barn - finnes det noe flottere eller mer spennende enn det?!
Og det å leve i forpliktelser, ha ansvar for økonomi, jobb, et hjem, andre mennesker - det har også en storhet over seg som vi alle bør respektere.
A4 er store liv! Hvis vi vil se på det på den måten. Storheten i å ta valg. Storheten i å stå for valg og ta ansvar.
(og - for å være føre var - det er mye annet som er forpliktende og alt slikt også - men som kanskje ikke er fullt så A4, feltlege i Afrika - veldig, veldig bra at noen er det...)
(men på den annen side - noe av det som i blant blir framhevet som brudd med et "kjedelig" A4-liv må jeg driste meg til å betegne som ganske selvopptatte prosjekter (- ok - jeg får presse ut av meg et eksempel - krysse Sydpolen og sånt....) Men er man uten forpliktelser - så kan en velge å fortsette med det - for all del.
Men ikke tro at det er mer spennende å være alene og på vandring livet gjennom enn å være nært på andre mennesker som en har ansvar og forpliktelser for - døgnet rundt, livet rundt.)
Så - det var nå skrivedamas ord. Svært A4 på mange måter, når en ser bort fra at jeg velger å tjene lite penger, da... - og svært nær på storheten i det små i dette...
Men hva legger du i uttrykket?
Ja, A4 er vel to voksne, et par barn, jobb i vanlig kontortid, sunne fritidsinteresser, pizza på lørdagskvelden og kanskje en sydenferie nå og da? Og det går det da helt fint å være tilfreds med. Ikke alle trenger å bestige fjell eller redde verden.
SvarSlettVerden trenger ordinære sykepleiere, butikkansatte, sjåfører, lærere osv.
Enig med dere begge 2, det er et normalt, gjennomsnittlig liv. Og det er da ikke ille? Vi har det jo bra de fleste av oss, så et a4-liv vil jeg si er et godt liv.
SvarSlettA4 regner jeg med er et vanlig liv og en vanlig familie. Altså to voksne, barn, hus, bil, jobber. Innenfor A4 tror jeg det er så mangt, for alle familier er jo ulike selv om de alle kan gå innenfor definisjonen "en vanlig familie".
SvarSlettA4 er vel akkurat det alle kommentatorene har skrevet ovenfor. Innenfor dette A4 er det så mange av disse valgmulighetene som du har skrevet om i de siste innleggene. Jeg trodde i mange år når jeg var ungdom at A4 livet måtte da være utrolig kjedelig å leve. Jeg skulle i alle fall ikke leve et liv slik mine foreldre gjorde. Hehe, nå er jeg akkurat der de har vært og jeg kunne ikke være mer enig med deg "er underveis". Det er overhodet ikke kjedelig - dette A4 livet. Det er spennende og givende og utfyllende og moro og krevende og full av kjærlighet. Som ungdom da, da er det litt kjedelig, altså :-),
SvarSlettJa - verden trenger oss alle vanlige - og det er mange måter å være vanlig på!!
SvarSlettJeg føler at et a4-liv er det vanlige, det aksepterte; mor, far, statistisk korrekt antall barn, eget hjem, bil og den slags. Samtidig ligger det noe negativt i uttrykket, det antyder et kjedelig og "satt" liv. Kanskje vi ikke liker å definere vår egen tilværelse som "norsk standard"? jeg liker det ihvertfall ikke, ikke frodi vi lever noe spesielt spennende liv her i huset, men fordi vi foretar våre egne valg og prøver å styre tilværelsen etter hva som passer oss best og ikke hva vi blir fortalt at er den beste løsningen...
SvarSlettJa - det er på en måte dette negative, diskriminerende jeg reagerer på - for samtidig er jo nettopp disse valgene i livet så store og enestående og betydningsfulle. Ja - jeg er for eksempel ganske tradisjonelt gift - men ikke bare med en hvilken som helst A4-mann - men rett og slett den utvalgte som også valgte meg. Og ja, barn og hus - og det er stort som bare det at vi har bygd et hjem og en familie sammen. Og valg og liv er enestående og unike - uansett om de ligner andres eller ikke! :-)
SvarSlettJeg synes det viktigste er at man velger det man føler er riktig for seg, noen skal krysse sydpolen andre vil heller ha familieliv og åtte til fire jobb. Jeg tror hovedsaken er at man har like stor respekt for begge deler og folks valg, men samtidig tror jeg det er viktig at folk er bevisst på hvorfor de velger å leve som de gjør, og om det gjør dem lykkelig. Jeg tror noen er lykkelige som eventyrere andre er lykkeligere i trygge rammer og slik er det bare. De fleste trenger vel en god blanding av trygghet og spenning i forskjellig grad.
SvarSlettJa. Respekt for ulike valg. Helt enig.
SvarSlettMen jeg tenker jo at en også må anerkjenne det ekstremt spennende, krevende og dristige vågestykket der er for eksempel å satse på et monogamt forhold til et annet menneske og med ansvar for sårbare barn (i stedet for Sydpolen og slikt, for eksempel).
jeg tror A4 er sunt. At alle har litt godt av det, selv om noen synes det høres kjedelig ut...
SvarSlettetter å ha lest denne posten så innser jeg at et a4 liv er det vanskeligste jeg noensinne kan tenke meg å gjøre...all respekt til de som klarer det; og det er faktisk ganske så mange...
SvarSlett