- Du er verdens beste mamma som lager så mange varme klær til oss! Når jeg blir stor skal jeg strikke mange varme klær til deg - så fryser du ikke lenger.
- Å - så koselig det blir!
- Men når jeg er stor, så er jo du DØD! Du skal jo dø før meg!
Stor forskrekkelse og sorg i øynene. Døden er stor og skremmende. At vi voksne skal dø er skumlest av alt.
- Jeg skal love å leve så lenge jeg kan. Vi vet ikke når vi dør. Men nå lever vi. Nå er vi sammen. Nå er vi glade for det.
- Jaaa.
Livet og døden er store saker. Vi vet så lite. Både voksne og barn kan kjenne på dette.
Så dette er det jeg pleier å si når den skumle framtidige døden eller det mulige tapet av hverandre kommer opp hos de små: Vi vet ikke når - men vi vet at NÅ - NÅ - NÅ lever vi. Akkurat nå. Og så må vi leve fullt ut akkurat nå og være takknemlige for det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)