februar på hell

Februar er så kort, og så snart, snart er det mars - og vi kan nesten bare nyte det vi har igjen av vinter - for vi kan øyne slutten på den der langt framme i det fjerne.

Det er lyst når skolebarna går om morgenen og det er lyst når vi spiser middag. Glede!

Det er to guttefjes som samler fregner i dusinvis hver dag. Søtingene. (Hun som ikke får så mange fregner er jo like søt!)

Det er tre små sprekinger som samler skikilometer så mye som de klarer.

Det er kjempekaldt, men når sola skinner så drypper det av taket.

Det er de nye skistøvlene mine som bringer meg på lange oppdagelsesreiser alene i vår egen nære skog - så flott, så deilig, så spennende.

Og det er fortsatt temperatur og lysforhold ute som gjør lageaktivitetene vi koser oss med inne, til viktige deler av dagen og livet. Vi lager trolldeigfigurer og har tegnegjetttekonkuranser. Symaskina gjør sin jobb og det blir nye småplagg og nye puter. Jeg sleper på pinner og nøster og bunken av varmende ullplagg vokser og vokser.

Vi fyrer og bærer ved og tørker klær ved ovnen. Vi puster og peser over alle klesplaggene som skal av og på, og gleder oss til det bare er shorts og solkrem som trengs. Men vi snører støvlene og knyter skjerfene og går ut i sol og vind og snø -hver dag. Vinteren er der.

Det er en merkelig vinter - en overgangstid i mitt liv og kanskje dermed også i familiens liv. Men ting faller på plass gradvis.