tirsdag 15. februar 2011

februar på hell




Februar er så kort, og så snart, snart er det mars - og vi kan nesten bare nyte det vi har igjen av vinter - for vi kan øyne slutten på den der langt framme i det fjerne.
Det er lyst når skolebarna går om morgenen og det er lyst når vi spiser middag. Glede!
Det er to guttefjes som samler fregner i dusinvis hver dag. Søtingene. (Hun som ikke får så mange fregner er jo like søt!)
Det er tre små sprekinger som samler skikilometer så mye som de klarer.
Det er kjempekaldt, men når sola skinner så drypper det av taket.
Det er de nye skistøvlene mine som bringer meg på lange oppdagelsesreiser alene i vår egen nære skog - så flott, så deilig, så spennende.
Og det er fortsatt temperatur og lysforhold ute som gjør lageaktivitetene vi koser oss med inne, til viktige deler av dagen og livet. Vi lager trolldeigfigurer og har tegnegjetttekonkuranser. Symaskina gjør sin jobb og det blir nye småplagg og nye puter. Jeg sleper på pinner og nøster og bunken av varmende ullplagg vokser og vokser.
Vi fyrer og bærer ved og tørker klær ved ovnen. Vi puster og peser over alle klesplaggene som skal av og på, og gleder oss til det bare er shorts og solkrem som trengs. Men vi snører støvlene og knyter skjerfene og går ut i sol og vind og snø -hver dag. Vinteren er der.

Det er en merkelig vinter - en overgangstid i mitt liv og kanskje dermed også i familiens liv. Men ting faller på plass gradvis.

3 kommentarer:

  1. Ingen tvil om at du er en skrivedame. Håper du får brukt dette i jobben din også:-)
    Mannen min tar seg av skrivingen i vårt hus, men jammen ser det ikke ut til at snart-tiåringen tar etter ham. Jeg har begynt å spørre ham dersom jeg lurer på hvordan et ord skrives.

    Setter pris på at du deltar på lotteriet hos Skolelyst.
    Takk for at du delte både triste og fine skoleminner. Tenk at du husker at gymlæreren så deg. Det skal ikke mer enn en kommentar til for å såre et barn, men har man venner klarer man seg ofte bedre.
    Lykke til!

    SvarSlett
  2. Hei, på deg - takk for gode ord! Til deg som lærer - husk å "se" de stille og flinke også - de greier seg ikke bare selv....

    SvarSlett
  3. Det er faktisk blitt mer fokus på de stille elevene. Av og til gir noen meg faktisk beskjed om at de ønsker å være stille. De vil ikke ha for mye oppmerksomhet fra de andre elevene. Da gir jeg dem fred og forbereder dem dersom de må svare på spørsmål eller fremføre for klassen.
    Dersom jeg ser at noen ikke har det så bra, kontakter jeg sosiallærer på skolen. Hun er utrolig flink til å få god kontakt med barn.
    Det er dessverre slik at i store og urolige klasser blir det ikke like god tid til å følge opp hver enkelt så godt som vi skulle ønsket.

    De flinke elevene får nok av utfordringer. Bøkene er nivådelt og de kan blant annet sitte i grupper med de elevene de er på samme nivå med.

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)