"Ankomstservice"

- et skilt på flyplasser - men her i huset er det mer det jeg kaller tida mellom to og fem på ettermiddagen

- det er ikke i grunnen så mye service - men det er mye tilstedeværelse, tilstedeværelse i mylderet...

- mens alle kommer og kommer. En barnehagegutt hentes, det går sakte... To skolebarn kommer hjem, stort sett hver for seg - en raskt og en omstendelig, med hvert sitt. Det er sekker og gymbager og støvler og våte votter og mye å fortelle. Og vi spiser matpakkerester og nye brødskiver og masse epler og er vi kalde blir det varme drikker ved ovnen. Og noen må hjelpes over kneiker. Og noen må slutte å krangle. Og kanskje må en hente en til. Eller det er med noen ekstra hjem. Og noen skal gjøre lekser. Og noen må mases til å gjøre lekser. Og noen må ligge under pledd og få varmen i kroppen igjen. Og det skal hentes ved og fyres i ovn og tørkes votter og skrelles poteter og oppmuntres og koses. Og alle klarer ting selv og er flinke og store, men må minnes på. Og energien stiger og synker og noen furter over mattestykkene og noen bråker for mye og fortsatt skal en lage litt middag innimellom. Og strikke litt mens en går til og fra med et nøste under armen. Og kanskje kan vi perle og kanskje kan vi male og kanskje kan vi lese høyt på snei - eller vi bare surrer rundt og det er greit...

Og vi koser oss og er sammen og det er hjemmetid og vi venter på en pappa som er underveis og en middag som er underveis.

Og så tenner vi lys og lander til middagen.

Og fortsatt er det så mye vinter at etter middagen så er det mørkt og nesten kveld.

Men det blir lysere....