onsdag 2. februar 2011

effektiv og tålmodig


Jeg blir stadig minnet om mitt eget uttrykk "effektiv tålmodighet". Det beskriver mye av hverdagen min - og jeg tror det gjelder foreldre generelt. Mye skal ytes og leveres, det trengs tempo, effektivitet og organisasjonstalent - men samtidig en uendelig tålmodighet med alle de skiftende rammevilkårenes og familie-medmenneskenes egne påfunn og ikke minst alle disses egne ulike former for tempo og tidsoppfatninger....

Da tar det tid. Da er tålmodighet min viktigste egenskap og noen ganger min største mangelvare. Og jeg kjenner på dette at en gang, en gang i urtiden - da var jeg jo så kjempeeffektiv! Jeg kunne sette meg hvilke mål som helst og ta på meg all verdens ansvar der ute i verden og levere godt og på tid og til anerkjennelse. Og jeg levde alene og ingen var avhengig av meg.

Nå er det lite sånt. Nå er det hverdagsrytme og alt det småtterie-daglige som leveres. Mat. Klær. Tørre klær. Mat igjen. En viktig prat ved kjøkkenbenken. Rent sengetøy. Plaster. Koste brødsmuler - igjen. Et fang å sitte på. En ledsager ved lange mattestykker. Henting. Følging. Kveldssang. Marerittstrøsting. Nye matpakker.
Og når vintersykebarnedagene går nesten i ett i søskenflokken, så må jeg jo bare være enda mer tålmodig, enda mer i ro, pusle, stelle...
(Godt å ha strikkepinnene, de kan følge med fra gjøremål til gjøremål og ved sykestell i sofaen. Da får jeg gjort noe som jeg ikke må! Alle trenger å gjøre noe som de ikke må!)

Verden der ute er visst fortsatt sånn effektiv-effektiv. Det er lenge siden jeg hadde en vanlig jobb, (jeg har vel i grunnen mest hatt uvanlige jobber....). Hjemmeskriveprosjekter og hjemmejobbeprosjekter støtter godt oppunder et familieliv med tilstedeværelse, fleksible dager og mulighet for "effektiv tålmodighet". Men det føles ofte merkelig usynkronisert med verden forøvrig, der alle - også barn, forventes å gå så fort. Jeg gjør jo "så lite"!

Ingen har rett eller feil. Alle velger sin egen vei. Jeg er ofte usikker på min. Ikke på behovet for tålmodighet og tilstedeværelse i det livet jeg lever akkurat nå. Men på balansen, balansepunktet, valgene framover.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)