takknemlighetsdag

Påskeferien kunne godt vart litt lenger. Og solskinnet også. For ikke å snakke om det varme marsværet vi hadde for noen uker siden. Men vi er der vi er - og det er mye å være takknemlig for - og det hjelper å sette ord på det.

Det er fortsatt tidlig i april, det er fortsatt mye vår og sol framfor oss.

Det er en god påskeferie bak oss som fortsatt ligger der i bunnen og som ga oss så mye hvile og fellesskap og gode turer - og tilogmed tid i sykroken! Omsøm (redesign!!) av to skjørt til mamma - og ny kjole til både den unge og den voksne damen her i huset.

Det er tre friske spreke oppfinnsomme og ansvarsfulle barn som vokser fram her i huset. I går ettermiddag var huset fullt av 6-årsfest-barn, det var en strålende fornøyd seksåring og to ansvarsfulle kelnere og lekeledere på åtte og ti. Og da de nesten tjue (!) gjestene var gått - så senket roen seg virkelig og gutta diskuterte legobygging og vi spiste pølserester til kveldsmat og kjente at vi, vi er familien, vi er gjengen, vi klarer brasene.


Det er en gullfornøyd seksåring som kan tusle hjemme dagen derpå på mammas hjemmekontordag og nyte presanger og ballonger


Den gode mannen har fyrt godt i ovnen før han gikk i dag.

Gulvene er glitterrene etter å ha blitt skrubbet for gelè og sjokoladekake i går kveld.


Det er rett og slett så gull verdt at vi har innarbeidede hjemmearbeidsdager her i huset. Rolige morgener og fleksibilitet rundt unger og livet. I dag er det min tur!

Det spirer i vinduskarmene! Noen steder i hvertfall.

En stipendiat jeg fikk lov til å assistere i høst har fått godkjent avhandlingen sin. Jeg vet hva det betyr! (å - tilbakeblikk, for et år siden!)

Vi skal bake en vennskapskake i dag, etter ti dagers stell av en spennende og voksende surdeig i en krukke på kjøkkenbenken. Og veslejenta har hatt med seg deigklumper på glass til tre små skolevenner, så kan deres vennskapsdeiger vokse de neste ti dagene.

Det skal snart kokes kaffe.
Det regner ikke så mye som i går.
Det er snart helga igjen!