En som står meg nær og som vil meg vel, har gitt meg en utfordring - i min underveis-undring, min rastløshet, min lengsel og uro. Utfordringen består i å skrive ned en tekst - for meg selv - om hvem jeg er, hva jeg står for, hva jeg kan, hva som er mine styrker, hva jeg kan gi. En tekst for å gi meg klarere bilde av hvem jeg er og hva jeg vil.
Det er en utfordring. Det er alltid så lett å tenke på begrensningene, på alle deler av livet der en ikke strekker til, på alt en er usikker og redd for. Kanskje dekke seg bak alt dette, som unnskyldninger for å ikke ta sjanser og valg.
Det er ikke like lett å sette ord på egen styrke eller egne indre valg.
Men jeg skal prøve. Det blir en tekst som nok slett ikke skal havne her i bloggen. Men kanskje jeg kan hente noe av den selv, på veien, underveis. Styrke. Retning. Håp.
Er du god til å reflektere over din egen styrke - eller dine egne prioriteringer?
Høres ut som en nyttig og klok utfordring. Å være underveis- handler for meg å av og til stoppe opp og nettopp kjenne etter hvor jeg akkuratt nå befinner meg. I pausen finner jeg noen ganger erkjennelser for nye tanker og veivalg- og noen ganger bekreftelser for at akkuratt der jeg er - er der jeg vil være. Å lytte til seg selv kan både være spennende, men av og til også nifst ( for hva befinner seg egentlig i mine tanker og kropp ). Lykke til med teksten din. Hilsen en som nyter å følge med på skrivedamen sine tekster om å være underveis ( Et fantastisk ord )
SvarSlettÅja, jeg er enig i at det er nifst. Det er liksom lettere å bare strømme med strømmen, lytte til andre, tilpasse seg, ha fokus på noe langt derframmme - alt det som demper den indre stemmen.
SvarSlettOg - åja - jeg er veldig fornøyd med å skrive under overskriften "underveis"...
Takk for at du følger meg.