Barn av regnbuen

I dag har jeg sunget Barn av Regnbuen sammen med 40 000 andre. Når en er midt inne i en flokk av 40 000, så ser en kanskje bare femti andre. Men vi var mange, mange. Det var regn og iskaldt og det trillet tårer og regn, det var roser og paraplyer i alle regnbuens farger.

Og ingen av oss tror vel at det gjør inntrykk på den tiltalte. Men det betyr noe for oss andre. Det er det som teller. Det er vi som vinner - som Lillebjørn Nilsen avsluttet med. Det betyr noe for hvem vi vil være - som enkeltmennesker og som samfunn. At vi møter vold og terror med rettsstatens og demokratiets virkemidler, med en rettssak som mange undres over hvor sivilisert den bærer i vei - og at vi møter skrekken med folkets fellesskap rundt en uskyldig barnesang med blomster i hendene. Det er enkelt og det er sterkt og det er viktig. For oss. For oss som skal bære det gode med oss videre.
Bygge videre på et regnbuesamfunn der mangfoldet og fargeblandingene kan gjøre oss sterke og gode.