Men det har jo vært der hele tida. For alt for mange blant oss som et bunnløst savn og sorg. For mange av oss andre som en grunnleggende utrygghet og en forferdelig skrekk.
Det så jeg da rettssaken begynte mandag. Her møter vi som samfunn det skrekkelige, det ufattbare, denne ugjerningen som skaper grunnleggende uro og utrygghet i oss. Som et organisert samfunn møter vi det med orden og sivilisasjon. Med struktur og system. Med myndighet og rettssamfunnets regler. Dette rev han ikke ned. Dette er det vi har og det vi skal bygge på.
I stedet for økt uro så gir det meg en større ro. Vi møter dette nå. Det enormt skrekkelige og det store savnet er der. Men vi møter ugjerningsmannen som samfunn, med de rette, siviliserte kreftene. Det gir meg litt mer ro og trygghet.
Godt skrevet. Enig med deg. Godt å se at selv den skrekkeligste handling ikke besvares med vold og urett, at de strafferettslige prosesser går sin gang også nå. Og at det er kunnskapsrike, rolige fagpersoner som står i spissen for den prosessen vårt siviliserte samfunn nå må gjennom. Som deg føler jeg at det er betryggende.
SvarSlett