det som gir og det som tar

Verden er krevende. Arbeidet mitt er krevende. Rettssaken er krevende. Noen mennesker rundt meg er krevende. Tidskabaler og hverdagskabaler er krevende. Klesvaska skal tas. Vi skal ha skikkelig mat. Den må faktisk lages. Vi vil være der når det er dugnad og vil alltid si ja hvis noen spør om hjelp. Gangetabellene skal læres. Og så skal det synges på senga og jeg skal klø en liten seksåring på ryggen, snakke med et annet barn om noen forventninger for morgendagen, pakke rundt tre dyner, finne et kosedyr, synge en sang til, forklare litt til... Og så henger jeg opp en klesvask til. Og er ganske sliten.

Noe tar krefter - og noe gir krefter. Det må jeg si. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mye og mange å fylle livet mitt med som også gir krefter. Etter en krevende dag ute i verden er det velsignet godt å komme hjem til huset fullt av egne og andres unger og andre som kommer innom og alle vil ha mat og den kan jeg få lage. Det gir krefter. Gangetabeller som begynner å sitte gir krefter. Nattasang gir krefter. Klesvask til tørk gir krefter. Dugnadsdeltakelse - og det å orke og ville si ja til å passe katter, passe unger, sy litt for en venn - det gir alt sammen langt, langt mer enn det tar. Takk og pris. Takk og pris. Jeg er heldig. 
Jeg er til, jeg hører til og jeg trengs.