onsdag 21. mars 2012

mammafanget, plass til alle!

Noen ganger sier jeg at jeg jo naturligvis har åtte armer, jeg trenger jo det. Og et mammafang har uansett plass til alle.

Jeg hadde lyst til å vise dere dette - for jeg synes det er så fint! Det er familiemylder og realistisk hverdagsidyll med grus mellom tærne og havregrøt i håret, babygulp på skulderen og alt som hører med...
Det er snart seks år siden, Lillebror er bitteliten - jeg har sikkert akkurat ammet ham. De to andre er tre og fire. De ligger på fanget mitt ved siden av babyen. Plass til alle. Og vi ser på barne-TV. Og mammaen med alle armene og fanget for alle, har klart (under over alle under!) - å snike inn en liten lese-en-bok-for-seg-selv-økt, midt i ammingen og kosingen. Mens jeg holder rundt mine tre små, rikdommen i livet.

En liten pause for oss alle mot slutten av en dag full av stell og ståk og mat og skift og trøste og bære - og før kveldstell for tre små og nok en natt med sitt styr...

Vi har det fint der ikke sant? 

14 kommentarer:

  1. Som alltid - nydelig tekst. Denne gangen et supert bilde også.

    SvarSlett
  2. Vakkert! Slik er det her, akkurat nå.... Men den der boka, den sparer eg til eg legg meg om kvelden, og då rekk eg akkurat å lesa cirka to setningar. He-he.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan heller ikke helt skjønne at jeg egentlig leste stort på den tida, men jeg ser jo at det faktisk ligger en oppslått voksenbok ved siden av meg der på gulvet...

      Slett
  3. Så utrolig fint! Det er virkelig inspirerende å se at det går ann, at det går bra, at det kan være fint. Kanskje jeg våger meg på nummer tre jeg også etterhvert :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo fint! Jeg syntes overgangen fra to til tre var "ingenting", jeg hadde jo allerede "barn i flertall". Men det er jo forskjellig for folk. Men barn er fint. Å få Lillebror var en velsignelse rett og slett, for å bli litt høytidelig. Det var en tøff tid for oss - og så fikk vi fine lille ham...

      Slett
  4. Kjenner meg igjen! Man har plass, ja! Flott bilde:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Det er jo plass til de "store slampene" også.. når den tida er der...

      Slett
  5. Å så fint. Ja, det er de gode stundene. De får man sette i banken. Og ta vare på inni seg.

    Ellen

    SvarSlett
  6. Så fint du skriver om "trøste og bære"!

    SvarSlett
    Svar
    1. :-) ja, det er jo en del av det... i forskjellige varianter. Tilstedeværelse, sammen...

      Slett
  7. Herlig bilde og vakker beskrivelse. Og, fint å se damen bak de reflekterte og velformulerte ordene. God helg fra Carina

    SvarSlett
  8. Veldig fint:-) Sånn er det her nå også. Jeg liker det. Tror nesten det er en av mine fineste mammastunder:-)

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)