Jeg spurte to jenter i dag - min egen åtteåring og den besøkende tiåringen - om de to visste hvilken dag det er på torsdag neste uke. Ingen anelse. Jeg ga noen hint - nemlig at jeg jo spurte akkurat de to og ikke de to gutta tilstede. "Hva er det med dere to - som ikke er med de to andre?" Jo - de var jo jenter da... Kanskje det skulle være morsdag, undret de på? Eller jentedag.
Jepp. Det er jentedagen. Den internasjonale kvinnedagen. Den er det som kommer til uka.
- og naturligvis - det undrende spørsmålet fra de to smilende sølete vaffelspisende vårsolnytende jentene - Hvorfor det?
(og fra Lillebror, furtent - når er GUTTEDAGEN!)
Så minnet vi dem på - at de hadde hørt om at en gang i tida var det kanskje ikke like greit å være jente, at en ikke fikk leke det samme som guttene, ikke gå på de samme skolene, ha de samme jobbene, ikke stemme ved valgene.... (og ikke gå i søttendemai-tog, huske Lillebror). Så da har mange kjempet for at det skal bli bedre for kvinner. At det er like viktig med jenter som med gutter... En rettighetskamp. En frihetskamp.
(så langt kom forklaringene, så føk fire unger avgårde igjen i vårsola...)
Det er godt at dette er historie for dem - at dette ikke er en virkelighet de kjenner seg igjen i - at det er noe de ikke helt skjønner. De er barn, fortsatt ganske små. De er ekstremt rettferdighetsorientert. Og de tror at noen ordner opp dersom noe er urettferdig.
Seinere skal det være dem selv som skal ordne opp. Disse jentene og guttene, mine egne og nabolagsungene - de skal forme ansvarlige voksenliv der de skal være jenter og gutter sammen, like bra, like gode. Det er noen utfordringer igjen til dem også. Og like viktig - de skal være ansvarlige voksne i verden, i en verden der skjevheter og sårbarhet er et ansvar og en oppgave for oss alle som har krefter og medmenneskelighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)