egentlig vil jeg ha det sånn!!

Det er følelsen av at det er sånn jeg egentlig vil ha det. Sjaue ute, grave og bære og stelle, legge planer for en vår og en sommer som skal komme. Møkk under negla. Unger som henger opp ned i trærne, skaper egne små "verdener" av pinner, jord og steiner innimellom busker og trær - eller sykler rundt i finværet. Ei helg full av dette - det er en gave til en tidvis småmotløs skrivedame.
Våren, sola, ungene, jorda, spirene, skuddene og fregnene som spretter fram! Takk og pris.

Vi har raka, og klipt og gravd fram hagemøblene. Vi har spadd opp og skrudd ned en av de gamle sandkassene (vi har fortsatt en igjen, den får få stå...). Vi har sådd mer til vinduskarmspiring. Vi har drømt og planlagt. Vi har hatt mange måltider og mange kaffekopper ute. 

Maten må enten lage seg selv der inne, der som vi ikke er....(dvs gode gryter som får god tid i stekeovnen mens vi holder ute), eller vi lager den ute. Gutta tok seg av vaffelsteikinga på verandaen på lørdag. (Den utekontakta kostet flesk og er gull verdt.)

Og så fyrer vi opp inne om kvelden etter en lang solskinnsdag, skurer jorda av never og neser og putter i seng  rister grus ut av joggeskoene og kjører fem-seks jordete bukser i vaskemaskina. 

Og litt av våren vokser videre i vinduskarmen. Så får en bake brød og rydde litt etter dagens mylder....

Og så kommer vel mandagen, som den pleier. Det skal skrives og leses og utredes og følges frister. Det er ikke fristende akkurat nå.
Er jeg nå egentlig en skrivedame? Hva med grave-i-jorda-dama og lage-dama?

Jeg skulle vel hatt det småbruket, egentlig, og så enda et par-tre unger til til å myldre rundt. Skrive og sy litt halve året - og så sjaue ute og dyrke nyttig og vakkert for resten.... Myldreliv og masse matsjau og utesjau - og så en vedovn til kvelden. 


Drøm eller virkelighet?