tjernet og sommerminnene

Det er høstregn og småkaldt. Jeg holder på solskinnet fra i går, middag i stormende solskinn på verandaen, unger som insisterer på å gå barbeint en dag til. I dag er det ullsokker.

Og jeg lagrer minnene fra en sommer som føltes kort og krevende - men det var og ble den sommeren det var. Slik er livet.

Og jeg er sterkt takknemlig for de utallige hverdagslige-sommerlige turene våre til tjernet, gjennom skogen, fem sekker, piknikbrød og vannflasker, en veslejente som lærte seg å svømme, en storebror som stupte fra jolla, en mamma som fikk mange svømmekilometre i kroppen, en tålmodig pappa som varmet lillebror og leste samme donaldhistorie omigjen. Hele familien, samme turen, omigjen... Så mange turer at vi ikke vet forskjellen på dem. Da ble det en sommer å ta med seg inn i høsten allikevel.