tid for ettertanke

Høsten kommer nok. Enda håper jeg på dager i shorts og badeturer til tjernet. Joda. Men høsten og ettertenksomhetens tid er også på tide.

Værsåsnill - alle aviser som skal selge og selge hver dag: Vi vil gjerne ha noe ro og oversikt og ettertenksomhet også. Gi rom for kronikker og analyser og tenkning. Ikke hver dag nye teorier om hvilke feil politiet kan ha gjort den 22. juli.

For meg som ikke er "personlig rammet" - selv for meg - en vanlig mamma og avisleser og samfunnsmenneske - har den siste ukas heksejakt på feil og syndere vært uutholdelig! Jeg har følt grunnen svikte under meg. Noe av det viktigste jeg har fortalt barna mine etter 22. juli var at politiet kom så fort de kunne og fanget den slemme mannen. Har jeg løyet for barna - kan vi egentlig ikke stole på politiet? Bildene og navnene til alle ungdommene har flimret for øynene for meg hver natt.

Hvordan kan det da være for dem som er midt i sorgen og smerten og savnet!

Alt skal fram. Alt skal etterforskes. Og vi skal få svar. Ja. Men må alle spørsmål og bilder settes på alle forsider hele tida?

I går ble nye svar og nye detaljer for forløpet i politiaksjonen den 22. juli lagt fram. Mer informasjon om intens og ekstrem innsats i en helt ekstrem situasjon.

Skal vi leve med dette ekstreme og dette enorme tapet, så må vi også stå sammen slik vi gjorde de første dagene. Mot det onde. I den forferdelige historien her er det èn gjerningsmann som står tiltalt. Ugjerningen er hans skyld.

Politiet og alle andre redningsmannskaper er "oss" - i kampen mot det onde. Vi kan alle alltid bli bedre. Sammen.