Rytmen. Det daglige. Det som skjer hver dag. Verdien og tyngden og roen ved dette. Dag etter dag. Verdifullt og rolig. For det er jo også så unikt og enestående disse få få ukene med sol og varme og lange lyse kvelder og badevann som frister... Jeg suger til meg. Vil få mest mulig ut av denne korte korte lyse tida.Vil gi ungene mine mest mulig også av dette dyrebare. Mest hverdagslighet riktignok. Lange morgener. Barbeint. Bærplukking. Bading i tjernet. Ligge i graset og lese. Fiske. Sandaler. Sykkelturer. Spise alle - nesten - måltider ute. I blant noen unike strålende opplevelser, turer utenom det vanlige. Men mest hverdagssommerdager.
- Men må vi bade hver dag?!
(Ja - hvis vi kan - for plutselig er det over. Plutselig er det september og ti grader. Jeg holder ikke ut tanken. Orker ikke. Må fylle opp med flere svømmerunder og solskinnsbare armer og morgenstunder på trappa og badevåte unger som tulles inn i håndklær... Tviholder på den barbeinte tida og grusen i gangen. Slik er mammaen din. Du er deg. Men slik er jeg.)
(Så kan en nybakt åtteåring bli en storsvømmer på en sommer - og storebroren kan ro rundt i jolla og stupe baklengs. Hver dag - gjerne!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)