Det er her hjemme og i familiefellesskapet på felles turer at søskenlivet leves. Vinterhalvårets dagligliv med ulike klassetrinn, barnehager, trening, kor og venneliv innebærer mye tid hver for seg - (og så nyter vi de gode møtene til middagene når alle har sitt å fortelle, og de lange helgefrokostene når dagen ligger lang foran oss.)
Men det trengs felleskapstid. Det må finnes nok av hjemmetid og familietid slik at søskenlivet kan leves. Med sin krangling og megling og smellende dører og "det var ikke meg". Men også med alt sitt gode - dele, lære, leke, leve sammen. Det er kos og kaos så det holder.
Det er en liten søskenflokk vi har her - tre småtroll som gror til. Men dette ønsker jeg så veldig for denne gjengen - at vi skal gi dem god tid til å være en gjeng sammen. Tid til å lære å leve sammen.
Bildet er fra forrige uke - da alle gutter var på sine prosjekter rundt omkring og vi jentene styrte hjemme - og for eksempel hadde nydelig sykkeltur i skogen. Alene med bare ett barn gir gullkantede muligheter for dype samtaler og kos og opplevelser.
Søskentid gir annet gull. Bra!
- ha en god mandag med menneskene dine!
Søsken er viktig. Jeg har søsken som jeg vet er der for meg - og vi er der for hverandre - uansett. Det betyr ikke at det var smelling og denging i oppveksten for det.
SvarSlettDet er en sorg for oss at vi fostrer et enebarn, men sånn skulle livet være for oss. Og vi bruker søskenbarna og bygger ham egne folk som aldri vil kunne erstatte en søskenflokk, men kanskje kan være noe av en flokk for ham også.
Edit: At det IKKE var smelling - å, det var det.
SvarSlettTid alene med bare ett barn og rikelig med tid sammen er verdifullt og gir mulighet til å styrke båndet mellom oss. Vi har godt av det.
SvarSlettLes gjerne dette:
http://lammelaartanker.wordpress.com/2011/08/14/oslo-13-8-2011-en-by-i-kontrast/
- om kvalitetstid med ett barn
Hei!
SvarSlettDu er heldig som bor i nærheten av en skog og har mange turmuligheter. Her jeg bor er det mest asfaltjungel, men vi har et vann som det er fint å gå tur rundt. Jeg er glad jeg har søsken, for jeg tror det hadde vært både usunt og kjedelig for meg å vokse opp som enebarn.
Du er flink og skrive og fortelle. I og med at jeg er blind er det en fordel med tekster hvor man ikke er avhengig av å kunne se eventuelle bilder som følger med for å forstå innholdet. Her skal jeg følge med videre!
Cecilie
Hei. Det er mange slags flokker vi kan ha sterk og god tilhørighet i, helt enig, Siri. Det jeg tenker er bare at når barn først har søsken så må en som forelder også gi dette rommet og denne tida for at de får tid til å myldre og krangle og leve sammen. At ikke alt er opphengt i alt dette utenfor hjemmet, hver for seg....
SvarSlettHei Cecilie - så morsomt å bli lest av deg! Glad du er med!