Og så er vi i en fase nå - der media ser det som sin oppgave å berette og vise hver minste ting om ugjerningsmannen. Der beretningene om det som ikke skled på skinner under aksjonen kommer fram. Om båter og helikoptre. Om mulige feil. Det er knapt til å holde ut. Hvordan kan det være for dem som er direkte berørt!
Alt hører med i etterforskningen. For all del.
Men ikke la oss miste rosetogene, fellesskapet, de første talene, visjonen om å ta vare på skjønnheten og varmen! Ikke la oss glemme disse første felles reaksjonene etter alt det forferdelige.
Vi trenger fortsatt dette løftet over det hele for å mestre hverdagen etter 22. juli.
Hmm - sitter her og får lyst til å bli kjent med deg, tror nesten at jeg gjør det, selv om jeg vet at det ikke stemmer. Prøver på en dårlig måte å beskrive hva det å lese bloggen din gjør med meg. Jeg tenker at dette er jo som meg, og jeg tenker at dette er så mye bedre enn meg og jeg tenker takk for inspirasjon.
SvarSlettKanskje bare takk hadde holdt!
Hei, Tea - tusen takk til deg!!
SvarSlettHar lest og lest, men gått glipp av hva du har doktorgrad i - er det lov å stille et så direkte spørsmål?
SvarSlettÅja - det er skikkelig mystisk. Så morsomt at du er nysgjerrig! Det er blant annet om diskursanalyse, historieskriving, skolepolitikk, identitetsbegreper, hvem er egentlig "vi" og hvem er "de andre", religion og nasjon - og en del slikt. Jeg kan sende deg en mail med en link hvis du gir meg en mailadresse - du har jo en mystisk blogg som en ikke kommer inn på.... :-)
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett