Vi bor jo som jeg har sagt før, i den reneste Bakkebygrenda, med småhus, småhager, rolige veier, epletrær, en del rekkehus og firemannsboliger, ingen gjennomfartstrafikk, nær skogen, passe langt til butikken; i det hele tatt ren idyll. For en som har vokst opp midt ute på et jorde langt fra folk, føles det som noe flott å gi egne barn at de kan vokse opp med lekekamerater på alle kanter, nært til alle i klassen, lekeplasser rundt hjørnet, i tillegg til å være rolig og trygt.
Når våren kommer og dagene strekker seg og det igjen er deilig å holde ute utover ettermiddagen og kvelden - da myldrer det. Unger overalt, ut og inn, en her, to der, nabogutta sparker fotball her, egen frøken uti veien med hoppetau, åtteåringen tar en runde på sykkelen og hvor er fireåringen nå? Frukt og brødskiver til alle, middager spises stort sett der den enkelte hører til. Kaffe og skravling med de voksne, vi henger på gjerdet og prater. During fra all slags gressklippermaskiner - må alle ha sin egen bråketing?? Grilling her og der, musikk her og der, hylende unger her og der.
Kort sagt - liv og røre. Som en campingplass, sånn omtrent, pleier vi å si. Veldig sosialt, veldig nært på hverandre, veldig mye liv og røre. Noen ganger litt for mye....
Så savner jeg en stor rolig hage der jeg kan rusle rundt for meg selv eller sitte med bok og kaffe i fred... Og der ikke naboens fireåring turner i min hardt opparbeidede kjøkkenhage med sine spede spirer!!
(og gjerne med det sveitserstil-huset med glassveranda også, da)
Det blir nok ikke her på hjørnet. Til gjengjeld får ungene mange venner og det gjør jo jammen vi voksne også.
Alt i livet er en balansegang, mye i livet er kompromisser. Da må en også gi avkall på noe.
Og om vinteren er det jo rolig igjen...
Det er omtrent som der vi bodde før. Ungene elsket det. Det gjorde forsåvidt vi også, men jeg ser jo at det hadde virkelig ikke fungert å jobbe hjemme der...men venner fikk vi, faddere til minstebarnet og enorm tilgang på tilsyn av barn, lån av kaffe/egg/bakepulver og alt slik som ihvertfall jeg pleier å gå tom for. Så ja, det var bra.
SvarSlettJa, mye lån av egg og bakepapir osv her også. Og jeg klarer jo å jobbe hjemme på dagtid, det er jo igrunnen ikke problemet. Særlig ikke nå med dette påbygde "store" huset. På dagene er jo også alle unntatt baby-permisjonsfolka avgårde noen timer, da kan jeg ta en fredelig kaffe på trappa uten å merke at det er noen noe sted... Men ettermiddagene på sommeren er ganske livlige, altså. Og så roer det seg jo når småbarna er samlet sammen og puttet i seng. -- da rusler jeg rundt og luker og vanner og er i min egen verden i hagen. Så det er nå litt av hvert. Vi fant også faddere til minsten i nabohuset!!!
SvarSlett