lukter og minner

Fru Storlien har utfordret meg - til å skrive om sju gode lukter. Så fint! Da fikk jeg noe å tenke på. Hun skriver også så fint om sine lukter og gode minner, lett å kjenne igjen og smile til de fleste.

Her er min liste:

Sommerhage-blomsterengdufter - de er så mange, syrin, erteblomster, nyklipt gress. Men jeg velger meg HEGG, store hvitblomstrede heggebusker, det er minnet om tørre, varme sommerdager når en går barbeint i graset, eller sykler langs tørre grusveier, under heggen... (jeg er ei sommer/vår-jente - vinter er ikke min greie....). Barndommens hage var svært stor, blant annet et stort lysthus med lindetrær og hegg.

SOLTØRKET NYVASKET TØY. Stivt, tørt, soltørkeduftende tøy. Da er bretting og rydding av klesvask en glede. Krype nydusjet opp i stivt sommerduftende sengetøy, det lukter sommer og rent og alt godt. Dette har jeg "innprentet" ungene også - "kjenn så godt det lukter, kjenn så stivt og deilig det er" (og det er de enig i)

MODEN KORNÅKER, og støv fra tresking i klare seinsommer- og høstdager. Dette er barndommen. Innhøstingstid, avrunding av årets sirkelløp. Oppveksten på en stor korn- og skoggård på Østlandet var et liv preget av årets gang, av årstidene og vekslingen i arbeidsform. De intense periodene under våronn og skuronn, da arbeidet gikk nesten i ett. Av disse var treskinga alltid en følelse av å komme i mål, det gikk bra i år også. Tresking i varme høstdager, med sterk sol og sterk blå himmel, alt støvet fra det tørre modne kornet i lufta, hardt arbeid, men en stemning av lettelse og glede. Alt dette sugd inn av en småjente på gården, og ble med meg for alltid. Flyttet fra det, men har det med meg. Spurte mannen min - oppvokst i småby langt fra landbruksassosiasjonene - om han kjente lukten den første høsten - han merket den ikke. Minnene må kanskje med for å merke det.

En vinterlukt må med - da får det være GRANA, når den har kommet inn på lillejulaften, den friske gode granbarslukta. Da blir det jul. Denne merkelige skikken vår, sage ned et tre og tine det og drasse det inn og pynte. Men det hører med, og lukten er en stor del av det.

GRØNNSÅPE. Rent. Friskt. Det finnes visst tusen argumenter for å ikke vaske med grønnsåpe lenger. Men lukten kan ingen konkurrere med.

UNGENE MINE. Hva lukter så de? Seg selv. Sand, svak duft av barnesvette, sol i håret, godingene mine!

Så NYBAKT brød - Det lukter det ofte her i huset. Det er gode brød. I all min hjemmetilværelse er det jo også noe jeg har følt at "det får jeg ihvertfall til". Jeg sørget virkelig i høst da eldstemann måtte starte på glutenfri diett, han har vært den av ungene som i aller størst grad har gitt uttrykk for å elske Mammas brød, og så kunne han ikke få det lenger. Alle mine forsøk på å bake like gode glutenfrie brød til ham har så langt vært mislykket. Men jeg baker gode bagels til ham, og ellers blir det kjøpebrød... (og etterhvert har vi fått dreis på de glutenfrie vaflene, pizza, pannekaker og andre barnefavoritter) Men resten av gjengen kan fortsatt spise Mammabrødet, så da blir det fortsatt nybakt duft rett som det er.

De fleste av disse gode luktene har jeg med fra barndommen, ser jeg. Det er jo interessant.