- bake brød, vanlig og glutenfritt
- følge og hente barn på alle kanter
- skrive en doktoravhandling ferdig
- skrive andre tekster som kanskje noen skal lese
- følge opp behandlinger og utredninger av familiemedlemmer med mulige problemer
- følge opp et utall av håndverkere som kommer og går og ikke kommer og ikke sier i fra og kanskje skal komme i morgen
- gjenskape en hage på en byggeplass
- reparere barnetøy, uendelig bunke som står mellom meg og nyskaper-lystene mine. Jeg har så lyst til å sy en veske for eksempel, men jeg burde jo lappe fire bukser først, og dermed gikk den kvelden....
- koste gulvet 100 ganger om dagen, slik er det med nye lyse gulv - eller slik er det med sand og brødsmuler og eksperimentelle måter å spise på!
- følge opp tre forskjellige egne barn med alle slags behov
- gjøre det mulig for disse tre å ha rolige morgener og komme tidlig hjem
- følge til leger og tannleger og behandlinger
- på vinterstid ha minst en feberunge hjemme hver dag - litt sjeldnere nå faktisk som de har blitt større
- ha koselige mamma-dager med lillebror innimellom, men som regel trenger han å løpe litt i barnehagen
- lage mat, masse mat
- vaske, vaske, vaske, henge opp tøy, rydde litt, re opp senger, koste gulvet en gang til. Det ser ikke sånn ut, men det er faktisk sant...
- følge med på at det spirer og gror, hvert skudd, hver knopp - nesten da. Det er like moro hver vår - og fantastisk
- ha nabounger ut og inn og venner med hjem
- plastre knær, plukke ut fliser av fingre, tørke her og der, mase om håndvask, sørge for drikke i varme soldager og mellommåltid til sliten skolegutt og så må jeg ut og lete etter en vidløftig fireåring igjen...
- sørge for at alle har regntøy og joggesko og varme votter etc i tide og i orden
- hjelpe med lekser
- forhandle og megle mellom kranglefanter
- noen ganger klare å få tid til å være kreativ lagedame, før det kommer noen og er sultne igjen...
- ha et fang og varme armer og trøst og oppmuntring og uendelig tålmodighet tilgjengelig til enhver tid
Alt dette driver vel alle andre med i tillegg til jobb, kanskje unntatt doktoravhandlingen. Det er jo det som er nærmest jobb for meg - men så er det det at jeg ikke får lønn for det - lenger, så da er det liksom ikke jobb heller.
Hva er svaret da? Driver jeg faktisk med ingenting? Kanskje må vi være flinkere til å anerkjenne at vi alle er midt i livet og er underveis. Livet er ikke rettlinjet og forhåndsdefinert, det har ulike faser og noen ganger er det riktig å bare være midt i det, ta seg av det som er der, alt er ikke målbart i forhold til jobb og lønn og karriere.
ha en fin dag!
Åh, gjett om jeg kjenner meg igjen. Bortsett fra at jeg på ingen måte skriver doktoravhandling...Du skriver så fint, og gjenkjennelig, jeg liker meg her!
SvarSlettÅ - hurra! Min første leserkommentar!! -yeah! Takk, takk, takk. Som du ser er jeg helt i oppstart med å skrive i dette formatet, blogging - selv om jeg er jo en "erfaren" skrivedame forøvrig. Du skriver jo også masse, og jeg skulle ønske jeg satt mer med symaskinen (etc) som deg... - men nå er altså målet at denne avhandlingen skal sendes avgårde før sommeren - så kan det nye livet starte, - underveis, alltid
SvarSlett