onsdag 26. mai 2010

drøm og virkelighet

Dagdrømming er så mangt. For trøtte småbarnsforeldre kan det lett skli helt ut, så sover en faktisk helt virkelig der over pc-en...
Men også fantastiske fantasier og tankeflukter. Det er oss alle vel unt. Tenk om .....:-)

Men så er det noe med virkeligheten, da. Med å kunne skille mellom drøm og virkelighet, mellom det som er her og det som en ønsker seg. Identifisere seg med seg selv og sitt eget liv - ikke bare sveve der hvor en ikke er... "Egentlig trener jeg hver dag", "Egentlig syr jeg alle klærne til barna selv..", "Egentlig er det mye ryddigere her!", "Egentlig har vi slike tredagers fantastiske barnebursdagsarrangementer som hele nabolaget deltar i, det var bare i år det ble vanlig pølsefest...."

Jeg hadde en studievenninne som så til de grader svevde i en slik dagdrømming, der alle historier hun fortalt var så fantastiske, der alt hun gjorde var så supert, eller eventuelt så dramatisk og interessant - at etterhvert skjønte jeg at jeg måtte trekke fra ca 60 % på hver historie. Men skjønte hun det noen gang selv - eller trodde hun at hun levde dette helt ekstreme, fantasktiske, perfekte livet? Og hva gjorde dette med det livet hun levde?

All respekt for drømmer. Jeg for min del trenger virkelig å våge å drømme og ønske mer! (Prøver, er underveis....)
Men jeg kan bare realisere drømmer dersom jeg setter foten ned og lever dette livet og utnytter de mulighetene og satser på det jeg ønsker å satse på her og nå. Her i virkeligheten. Og står for det som er. Ja, det er støvete her. Neida, jeg rydder ikke så mye i det hjørnet der på Lillebrors rom. Ja, jeg er supertrøtt og skrev ikke så mye i går.

Og så tørre å satse. På det jeg vil. Vi er på vei. Vi kan ikke være i mål hele tiden. Drømmer og virkelighet. Underveis.

2 kommentarer:

  1. Vanskelig det der med venniner som lever slike fantastiske liv, ihvertfall helt til man finner riktig prosentdel av hva som er riktig eller galt..
    Du skal herved få en liten utfordring, se inne hos meg hva dette er.

    SvarSlett
  2. Takk for utfordringen forrige uke.
    Mmm - hun var/er en utfordrende dame å kommunisere med. Det med prosentandelene skjønte jeg jo tidlig - men hvordan svarer man egentlig på slike ting som man skjønner er oppspinn og drømmeland - og hadde ikke dama egentlig trengt å snakke litt om virkeligheten...

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)