velstand, valgfrihet og ansvar for å velge selv

• Vi lever i sånn cirka verdens rikeste land. 
• Vi lever i et land med en sterkt utbygd velferdsstat. Det finnes et omfattende grunntilbud til oss alle og det finnes et relativt omfattende sikkerhetsnett for svært mange av de vanskelige delene av livet som noen av oss havner opp i. (Ja, jeg vet at det er hull i dette nettet, jeg vet at noen faller igjennom, men sammenlignet med mye annet - så er det allikevel ganske omfattende, det må vi jo kunne si.)
• Vi lever også i et land der rikdommen relativt sett er ganske godt fordelt. Det er ikke slik at det er noen få rike på den ene sida og millioner under sultegrensa på den andre. Jevnt over er det veldig mye materiell velstand ute og går blant vanlige folk her i lander. Se på folks bilpark, it-utstyr, sportsutstyr og oppussings- og ferieplaner. Historisk og globalt sett er den økonomiske og materielle hverdagssituasjonen til en norsk gjennomsnittsfamilie i dag ren science fiction. Det må vi bare innse.

En slik velstand gir valgmuligheter. En slik velstand gir oss et stort ansvar - nettopp for å velge.

• Vi har et stort ansvar for å bruke stemmeretten på en ansvarlig måte, for å bidra til en utvikling vi selv tror på. 

• Vi har et stort ansvar for å bruke ytringsfriheten til å argumentere for valg og prioriteringer vi selv tror på. Snakke og skrive høyt.

• Og vi har et stort ansvar for å bruke denne store, store valgfriheten som all denne velstanden og velferden har gitt oss - til å gjøre kloke, verdibaserte og bærekraftige valg - som individer og som familie - for vår egen familie, vårt eget lokalsamfunn - og i globalt perspektiv. Det er ikke sikkert (for å komme med et understatement) at den eneste kloke veie å gå er å bidra til enda høyere materiell levestandard og enda raskere privatøkonomisk forbrukskarusell i vårt lille hjørne av verden. Nei, det er jammen ikke sikkert!

Kanskje voksne folks kreativitet og krefter kan brukes til mer enn å tjene enda mere penger til enda flere oppussinger og enda flere I-padder eller andre greier....Kanskje det, du.

Velstand gir valgmuligheter og ansvar for å ta valg selv. Fordi en faktisk kan velge bort noen av disse materielle godene og velge å bruke tid og krefter på noe annet. Frivillig innsats i lokalsamfunnet. Mer tid rundt egne - og andres - unger.  Mer tid til å skape og gjøre selv - i stedet for å kjøpe. For eksempel. Vi har jo ansvar for mer enn å tjene penger, ikke sant! Vi - som mennesker - betyr mer, kan mer - enn bare å skaffe kroner og ting. Vi husker det, gjør vi ikke?

Og da - og dette må jeg si høyt: Da - midt i dette resonnementet - blir det helt meningsløst og bakvendt å mene at det å velge å trappe ned på "jobbe-for-å-tjene-penger-delen av livet" for å få mer tid til "innsats-for-andre-viktige-formål-enn-å-tjene-penger-delen av livet" skal utløse noen form for offentlig finansiering. NEI! Vi skal ikke betales for å velge gjøre andre viktige ting. Vi skal gjøre viktige ting fordi de er viktige og ta konsekvensene av dette. Hvis alt skal betales, undergraver vi selve fundamentet for valgfriheten. Vi bygger oss et helt bakvendt system dersom alle mulige valg skal finansieres av fellesskapet for at vi skal opprettholde vårt hellige, urørlige, beskyttede privatforbruk - i stedet for ved å regulere litt på dette forbruket.

Vi er rike nok her i kroken, sammenlignet med alt mulig annet. Vi må åpne øynene og se oss om. Vi har allerede et valg og et ansvar for å velge selv.

(Og for å presisere, dette er ikke et argument mot innarbeidede ordninger som betalt foreldrepermisjon ved fødsel eller sykelønn og rett til lønnet fri ved barns sykdom. Det er et argument for at 6-timers dag er en glimrende ordning, som bør normaliseres som en helt ordinær valgmulighet og finansieres av arbeidstakere selv. Det er et argument for den etablerte retten til ulønnet permisjon for foreldre - og mot en innføring av noen form for "foreldrelønn" for å være hjemme og tilstede for egne barn.)