Adventshelg

Adventshelg.

Behov for å dale ned i skjul for både store og små. Forventninger og forpliktelser er store og menneskene og kreftene er små i disse mørke vinterukene.

Vi kan ikke ha store planer. Vi får følge mammas adventsplan om å legge lista lavt. Ta det som det kommer. Det er mye hverdagsliv og tunge tak også i desember. Alt kan ikke glitre. Ingen julegardiner strykes. Symaskina står i fred. En angrer nesten på at en satte en ny utprøvings-glutenfri-pepperkakedeig...

Men vi kan ta krybba ned fra loftet. Den som vi lagde sammen og befolket gradvis med gjetere og konger og engler og slik i løpet av desember i fjor. Veslejenta tilbrakte lørdagen med å arrangere aktørene i ulike tablåer. Jesus mangler foreløpig. Han får ligge i kjøkkenskapet til julaften...
Så fordelte de tre små kongene og gjeterne mellom seg - kongene har jo allerede navn, men våre tre gjetere ble døpt Peter, Ruben og Arkinam. Så vet vi det.

Juleverksteder får vi ta når de på en måte kommer av seg selv. Erfaring fra tidligere travle og trøtte desembre tilsier at organiserte juleverksteder bør være unnagjort i november. (Men tegneverksted er det hver formiddag, de tre adventsbøkene blir stort sett illustrert fortløpende av entusiastiske kalenderåpnere) Men plutselig søndag formiddag - da vi egentlig tenkte at vi skulle ut i solskinnet - så var det julekurv-verksted i stua. Så da grep vi dagen og kurvet i vei.

Så var det bittelitt solskinn igjen til oss etterpå. Men helgene og dagene er korte nå. Mørket senker seg. Vi får holde fast i det vi har.