underveis mot jul

Sola har snudd. Ungene har skolefri. Vi har vært i de store skoger der jeg vokste opp og hugget og kjørt hjem et stort og vakkert tre.
Støvsugeren og vaskefillene skal få jobbe litt i dag. Symaskina har kjørt til halv ett noen kvelder og nå har jeg lært meg mye nytt på syfronten - gøy. Mange av julebrevene er skrevet, noen er ikke. Det er fortsatt juleverksted i hver en krok, papir og saks og lim og garn og tegnesaker og stoff og garn. Det kommer vel på noen juleduker i løpet av morgendagen. Det kommer, det kommer, vi er underveis. Den 24. kommer hvert år - uansett innsats og tilstand - jul blir det. Radioen spiller, lysene brenner, sviblene strekker seg, kalenderhistoriene går mot slutten, og dagen er fortsatt kort denne første dagen etter solsnu også...

Det er såvidt litt snødekke ute og glade og litt vinterbleke barn som snart skal inn og få noe varmt i kroppen.

Kveldene fylles av hyggelige reisenisser, kjente og kjære på farten med julekort og pakkeposer. En gang tenkte jeg at det er synd at folk kommer bare akkurat nå midt i stria, nå tenker jeg at det er jammen en fin tradisjon det også, folk setter seg ned, midt i ståket, vi får kokt litt mer kaffe og smakt på pepperkakene, skravlet litt, midt i alt - møtes uten forberedelser, det er en god tradisjon.

Og roen skal nok komme. I dag vasker vi, i morgen pynter vi, og så passer vi på hverandre og holder rundt hverandre og så kommer da denne julaftenen også, slik den alltid gjør og det blir da også godt...

God bittelille julaften til deg.