Det er ikke så rolig og harmonisk som man kanskje skulle tro - å ha en hjemmearbeidende mamma og skoleunger som kan komme tidlig hjem og barnehagegutt som kan ha gullkantede fridager og rolige surremorgener. Det gir oss mye tid til å teste hverandres grenser, irritere dem som kan irriteres, krangle om bagateller og mase og kjase. Alt som hører til når noen lever tett sammen og er mye sammen. Akkurat som det gir oss tid til å ha de gode pratene - når anledningen byr seg, lære hverandre godt å kjenne, dele gleder og opplevelser med hverandre og være der for hverandre når noen trenger et fang og en skulder, lage mat sammen, løse praktiske problemer sammen. Mye tid sammen blir mye av alt - på godt og vondt.
Kanskje hadde det vært mer gjennomsnittlig harmoni dersom vi hadde valgt et liv der familien tilbrakte mer tid fra hverandre? Det vet jeg ikke. Kanskje hadde det vært omvendt. Eller så hadde vi alle måttet finne noen andre der ute å ha som våre nærmeste støttespillere og kranglepartnere.
Disse dagene har gitt meg mye å tenke på. Jeg suger til meg de gode morgenene og ettermiddagene. Jeg ser hvor godt det er for en oversliten julestressa tredjeklassing å kunne synke ned på kjøkkenet og få varm melk og få prate når hun vil og være stille når hun vil. Skoledagen er lang og hektisk nok. Femåringen kan gå på ski i hagen eller ha lesestund på kjøkkenet i lang tid før vi begir oss ut i verden. Jeg er takknemlig for at jeg får være den som de vet er der.Jeg tenker at dette kan jeg ikke gi fra meg.
Gruble, gruble....
Du treffer blink hos meg så ofte, underveis. Jeg kjenner meg godt igjen i dette innlegget med en liten baby og en treåring som trenger mange hviledager fra barnehagen i denne mørke årstiden. Vi har blitt et lite trekløver, og det er så flott. Men det er klart man blir sliten innimellom. Og jeg får ikke gjort så mye som jeg ønsker for å forberede min hjemmearbeidende tilværelse. Vi har nemlig også tenkt å ha det slik noen år fremover:)
SvarSlettØnsker deg en god fredag!
Å, jeg skjønner deg så godt! Du har mye å gruble på om dagen og jeg håper du finner ut av det og velger det beste for deg selv og familien din. Spennende å følge deg og se hva det blir til.
SvarSlettNå koser jeg meg på kjøkkenet med lys på bordet, litt vin i glasset og brente mandler på gang på komfyren. Har aldri laget det før, håper det blir bra. God helg!! Klem fra Ellen
Jeg ser hvor mye en sent-på-året-født førsteklassing hadde i en barnehagetermin vært hjemme både en og to dager... men som nå er skolegutt og må avgårde og ikke gå glipp av for mye. Derfor ga en hostekule i går en sykedag sammen med mamma og detvar kos og soving i sofa og en nødvendighet.
SvarSlettKos og overskudd skulle jeg gjerne hatt mer av i disse influensatider... men kan vel ikke skylde påjobben for det.
Jeg følger spent med på veivalget ditt. Å ikke handle, ta et valg - er også et valg.
Oj, eg skjønnar det er mykje å gruble på. Det er tydeleg viktig for deg kva barna synes, har du snakka med dei om det? Og kva seier magefølelsen din? Eg er viss på at du finn den beste løsningen!
SvarSlettHei - takk for gode kommentarer. Jeg pleier jo å si at det er mange måter å leve på - og det må jo gjelde meg også - jeg må passe på å ikke låse meg i at alt må være slik jeg pleier å gjøre det. For eksempel har jeg jo en fantastisk mann som sier han går ned til 50 % stilling hvis jeg tar (eller får) denne jobben.
SvarSlettJeg spør nok ikke ungene - det synes jeg er å legge for mye ansvar for rammebetingelsene i familien på deres skuldre. Vi vil alltid ta dem med på å finne ut hvordan vi skal ordne oss i det daglige - men de store veivalgene må vi voksne bære på våre skuldre. For de to minste tror jeg nok at svaret uansett ville bli at mamma må være hjemme - de klarer ikke helt å tenke seg andre måter å gjøre det på. Men det klarer jo vi voksne å tenke...