Barna er de travleste før jul. De skal spille julespill og holde julekonserter - og øve til alt. De skal være med på egen klasses juleavslutning og alle søsknenes juleavslutninger. De skal gå i Luciatog og være på juleverksted og julegudstjeneste og turnavslutning og skiavslutning og jeg vet ikke hva... Et av mine adventsløfter for familielivet var - og er - å forsøke å holde igjen litt. Ikke delta på alt. Vi prøver. Det er ikke en enkel ambisjon å ha.
Men dette er den slitneste tida på året, mørketid, forventningstid, ordne-og-fikse-tid. Alt kan ikke skje der "ute". Det må leves et desemberliv her hjemme, rundt kjøkkenbordet, med kjevle eller lim og saks - eller langflat i sofakroken, eller i snøhaugen hjemme sammen med egne søsken. Også.
Hver for seg er alle disse barne-jule-arrangementene stort sett vel og bra. Men summen er overveldende. Og alt dette overveldende tar også noe vekk. Det er ikke bare et pluss. Det blir også noe vi glipper tak i midt i alt ståket og alle arrangementene. I disse mørke, korte dagene oppunder jul trenger vi også litt ro hjemme. Tid til å pusle. Tid til å gjøre lite. Tid til å tenke. Tid til å være stille. Tid til de nærmeste. Tid til å tenne et lys og et og et til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)