Noen har ringt og ment at de kanskje har et jobbtilbud til underveisdamen. Sånn "årntli jobb" med full arbeidstid og et fast arbeidssted og sikkert både pc-er og kaffemaskin og sånn. En jobb jeg er kjempekvalifisert for, som er viktig og sikkert litt spennende. Som gjør at en kan måtte få på seg lebestift og pene sko på en vanlig tirsdag. Som en sikkert får sånne pensjonspoeng for til og med....Og som gjør at en ikke kan ha lange surremorgener og fine fridager med Lillebror eller ta i mot slitne skolebarn rett fra skolen til varme kopper og skravling på kjøkkenet, eller ha sydameambisjoner i sykroken i kjelleren, eller skrivedameambisjoner i vilden sky - med symbolske inntekter og liten belastning av ligningsvesenet...
Et annet liv der den tilstedeværelsen som jeg har en tendens til å hause opp, faktisk kan smuldre opp litt. Mindre tilstede. Mer et annet sted.
Jeg har ikke snakket med dem på denne jobben ennå. Jeg skal ta på meg den lebestiften og gjøre det en dag snart.
Men jeg tenker. Hva er drømmen egentlig? Hva vil jeg? Hva og hvem er jeg? Jeg har jo mye på gang i det livet jeg lever nå også!
(Drømmen er kanskje litt av alt her i livet, sånn som mylderet her i vinduskarmen: Selvlagde lykter av gamle glass, gammel små-harry nisse, ny-arvet skikkelig-harry (potter)-lego...)
Lukke til med vegvalg! -og med lebestiften... ;)
SvarSlettLykke til med veivalget. Dette er noe du må kjenne selv, hva som er riktig og viktig. Men jeg tenker( og dette er min veldig personlige mening) at det du har nå, det får du aldri tilbake og det du har nå, det er verdt veldig mye...Lebestift og fine sko er også godt og noen ganger trenger man det, men tenk om du kunne fått litt av hvert og fremdeles kan være underveis i ditt eget tempo. Snakk med dem om det, og lykke til. Du kommer til å ta det riktige valget for deg selv, det er jeg sikker på.
SvarSlettLykke til med valget du står forann. Det skal ikke være lett, men kan den nye jobben kombineres med alt det andre, at du feks kun jobber 50 %, så blir ikke overgangen såå vanskelig kanskje? Men det er jammen ikke et lett valg uansett...
SvarSlettTusen takk, damer.
SvarSlettJeg har jo ikke snakket med dem ennå - men dette er nok ikke en mulig deltidsjobb - men tvert i mot en veldig hundreprosentjobb - i ett år, og så ferdig. Sikkert pent å føye til på den ellers litt rare cv-en min.... :-)
Og kjære fru Storlien - jeg blir jo helt rørt av din omsorg og innsikt. Du har så mange ganger jo motivert meg og gitt meg forståelse for den måten å ordne livet på som du og jeg gjør for tida. Takk takk. Det er virkelig noe med det at denne tida aldri kommer tilbake....
(men altså - samtidig er jeg 42 og har en "rar cv"....)
Valgets kvaler. Ikke bare enkelt det der. Har kjent på det selv det siste halvåret. Det hele kulminerte med at jeg sa opp jobben min i slutten av september, uten å ha ny jobb å gå til. Det eneste jeg hadde var troen på at det ordner seg for snille jenter. Og vissheten om at jeg trengte forandring i jobbhverdagen. Jeg gikk mange runder med meg selv. Vurderte både det ene og det andre. Takket etterhvert ja til en spennende jobb innenfor samme felt som jeg jobber med i dag. Begynner 2. januar. Gleder meg masse! Men jeg tenker litt som deg. Hva vil jeg? Hva er drømmen? Hva skal jeg bli når jeg blir stor?
SvarSlettØnsker deg lykke til med valget! Er sikker på at uansett hva du lander på, så blir det bra! :-)