kritikk og egne valg

Vi lever våre liv på vår måte. Vi er i et utrolig priviligert hjørne av verden og verdenshistorien, dersom en vurderer det materielt sett, i forhold til velferdsordninger, i forhold til ernæring, i forhold til utdanningsnivå og -muligheter, spebarnsdødelighet - you name it. Vi har mange valg - og vi velger - mer eller mindre bevisst...

Så er vi alle rammet av og rammet inn av en rekke rammebetingelser og begrensninger. Egen og familiens helse og funksjonsnivå. Personlig økonomi. Gamle og nye sår, sorger og belastninger. Begrensninger i mot og selvtillit. Alt finnes. Vi velger - men vi velger ikke uavhengig av rammebetingelser og begrensninger. Jeg har mitt. Du har ditt. Selv i vårt priviligerte hjørne.

Et av mine mantraer i denne bloggen har etter hvert blitt at "folk er friere enn de tror". Det kan jo høres litt provoserende ut. Som om jeg vet best, liksom, som om jeg vet noe om folks muligheter og friheter som de ikke vet selv. Det vet jeg selvfølgelig ikke i det enkelte konkrete tilfellet - men jeg forsøker allikevel å fremme dette som en frigjørende tanke - en måte å tenke på.

For blant begrensningene og rammebetingelsene i livene våre, så er det mer enn det personlige som jeg nevner eksempler på ovenfor. Det er også overgripende fenomener som normer innenfor det eksisterende økonomiske system - og generelt "normalitetsbegreper" - allmenne ideer om hva som er normalt og vanlig. Dette er noen ganger ubehagelig å pirke i. Mange trekker ubevisst linjer mellom det som regnes som normalt eller vanlig - og det som er "riktig" i en mer moralsk forstand. For det normale må jo være et riktig valg, ikke sant.... Og så slipper vi å tenke selv, tenke til bunns. Vi bare gjør det vanlige.

Det er her denne "friere enn en tror"-ideen min hører til - i de mulighetene som ligger i å utfordre det vanlige. At det finnes mange mulige ansvarlige og gode måter å leve voksne og skikkelige liv på.

Så er det det med å føre en debatt på flere nivåer. At en både tenker og gjør valg i sitt eget personlige liv - uten å mene at alle andre skal hoppe etter. Men at en også kan føre en debatt på samfunnsplan, mene noe om normalitetsbegreper, utfordre noen normer - for eksempel i det eksisterende økonomiske systemet - uten at det skal bety at en ikke respekterer at andre velger sine liv på en måte som passer inn med det en kritiserer. Det er stor forskjell mellom å diskutere samfunnsorganisering, overordnede normer og begreper - og å gå inn og mene noe om hvordan enkeltmennesker tilpasser seg sine egne rammebetingelser.

Jeg forsøker to ting. Det ene er å nøste i egen valg, forstå bedre, gripe dagen og livet bedre og klokere og klare å gjøre valg i samsvar med mine egne verdier. Det andre er å føre en debatt og analyse på samfunnsplan - også for å forstå bedre på egne vegne - og kanskje for å gi noen andre noen ideer og perspektiver. Ingen av disse to tilnærmingene innebærer at jeg mener at jeg har løsninger for andres konkrete virkelige rammebetingelsesinnrammede og selvvalgte liv. I møtet med andres liv og valg er det raushet som må gjelde.

"Det er mange måter å leve på..." - gjentar jeg igjen -

God Luciakveld!