torsdag 7. juni 2012

den som skal velge, må tenke litt i blant...



Det er nå så mangt som  får en til å tenke over livet, valgene, ønskene, lengslene og tilkortkommenhetene her i verden. Og bra er vel det. At vi tenker. Ettertanke og noen overblikk kan være godt å ty til når dagene og ukene og karusellene og tidsklemmene snurrer fortere og fortere og noen-og-enhver kan glemme helt å tenke og kjenne etter - fordi alt fokus rettes utover mot nye frister, nye krav, timeplaner som skal følges og andres behov som skal dekkes.

Så vi får gripe de mulighetene som kommer - til å tenke litt. Og kjenne litt etter.

For noen uker siden ble vi som familie invitert til å dele noen av våre tanker og erfaringer omkring det å ta seg tid, det å ta det litt med ro - med barn, i en familie. Det var en spennende utfordring - (som tilslutt endte med både sminke og tv-kameraer og direktesending og selvfølgelig følelsen av å slett ikke få sagt så mye av alt en har tenkt...) - og noe av gevinsten med en slik forespørsel merket vi var rett og slett det at vi fikk en god sjanse til å sette ord på en del av tankene og prioriteringene våre overfor hverandre her i familien. Snakket litt om hva vi tenker, hva vi liker, hva vi synes er viktig - og hva vi gjør for å få det til. Det var nyttig og fint for oss alle. Vi ble litt klokere selv (helt uavhengig av hva vi egentlig fikk sagt der foran de kameraene). Vi ble litt tryggere - på at vi velger noe vi står for.

For det er vi som velger vårt liv. Og parallelt med all lydhørhet overfor barnas ønsker og behov og all slags familiedemokratiske beslutningsprosedyrer - så er det tross alt vi voksne som først og fremst gjør de grunnleggende valgene for rammene for denne familien. Så litt tenking er helt på sin plass.

Noen ganger når noen lurer (for folk lurer så inmari, virker det som) hvorfor vi ikke jobber fullt, hvorfor jeg heller vil avspasere enn å få overtidsbetalt, hvorfor vi ikke har unger på SFO, hvorfor vi legger vekt på at noen skal være hjemme når skoleungene kommer hjem, hvorfor vi lar minstemann komme seint i barnehagen mange dager (og bli henta tidlig omtrent alle dager), hvorfor samme minstemann rett og slett har fridager uten at vi skal noesomhelst spennende, bare surre her og bygge lego og brette papirfly og spise grovbrød... hvorfor, hvorfor (hvorfor lurer folk så mye?) - så trenger vi ikke lete etter avanserte forklaringer (hva er det liksom som er så spesielt at akkurat våre unger ikke kan komme til tomt hus, være på SFO til halvfem, at vi har hjemmekontor på skift de fleste arbeidsdagene i uka, at vi sier nei til full jobb osv osv...)....

Vi har skjønt at vi med hånden på hjertet og hodet løftet kan si at Det er fordi det er et slikt liv vi vil leve.
Det er begrunnelse som står seg, det. Greit å skjønne det selv.

5 kommentarer:

  1. Nydelig, nydelig skrevet. Du står for mye av det samme som meg, men som ikke alltid er like lett å få til (selvom vi prøver). Det handler om prioriteringer og en måte å leve på. Har utrolig sansen - men ja, folk lurer på så mye, vet du ;) Heldige er de barna som vokser opp slik, med foreldre som har tid! Dette er en blogg som jeg såvidt har vært innom før, nå skal jeg sitte her og lese. Liker så godt det som står i profilen din også....!! Ønsker deg en nydelig fredag og helg. klem til deg

    SvarSlett
    Svar
    1. Å - takk takk.
      Nei det er ikke alltid lett å få til ting. Vi har alle begrensninger og rammebetingelser som vi må ta hensyn til. Valgene vi kan gjøre er innenfor disse rammebetingelsene, sånn er det bare. Men noen av rammene er sånne "vanlighetsoppfatninger" - de kan vi frigjøre oss fra og være annerledes og oss selv - hvis vi vil....

      Slett
  2. Ja... hvorfor? Vet du hva, jeg tror ikke egentlig at folk lurer på hvorfor. Men hvordan.
    Kanskje? Hvordan...
    Ellers er det alltid lurt å sette ord på ting, gjøre opp status, bevisstgjøre, ta valgene (gjerne de samme) på nytt og på nytt. Velge livet sitt hver dag.

    Kanskje du etterhvert gjør oss oppmerksom på når man kan ta en titt på resultatet av sminken og kameraene?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kanskje er det "hvordan" folk mener - Jeg synes vel jeg møter en del hvorfor-spørsmål. De fleste av oss burde vel heller stille oss hvorfor-spørsmål selv, i stedet for å alltid lure på andre...

      Og du - dette var en direktesending. For ca tre uker siden - så toget har nok gått for å se resultatet... Jeg skjermet oss og varslet ikke andre enn min egen mor og far på forhånd... Sorry....

      Slett
  3. Så godt skrevet - likte spesielt det du sier om at "det er slik vi vil leve". Det er slik vi tenker, prioriterer og lever også, og jeg føler meg ofte alene om å tenke og prioritere på denne måten. Godt å finne en/flere meningsfeller her! Tenker at det er rarere at ikke flere tenker på denne måten enn at vi er en del som gjør det. Levestandarden her er jo uansett er så høy for de fleste, at det er mulig for mange å velge mer tid. Men innser også at vi alle er forskjellige. Men jeg tenker som Gandhi: "There is more to life than increasing its speed" :-) God helg!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)