bokklubben vår

Vi har vår egen bokklubb. Slik kjennes det i hvertfall. Når moren min kommer på besøk har hun med en haug med bøker hun har lest i det siste - og jeg sender med henne de fra mine hyller jeg tror hun vil like. Mannen finner gode bøker til meg - og jeg lager bunker og lister til ham med de jeg synes han bør gå løs på. Så kan vi hele tiden glede oss til det som ligger foran oss. Mannen har sommerlektyren klar etter alle de gode bøkene jeg har lest i det siste. Øverst på lista hans ligger nå:
Kane og Abel av Jeffrey Archer (Stor og vellykket roman om to menn gjennom et helt århundre. Fra 1979. Lang god sommerlesning)
Det siste barnet av John Hart (Vond (fordi den handler om barn), spennende, velskrevet krim)
Dette er mine gamle dager av Tore Renberg. (Den siste Jarle Klepp-boka. 40-års krise å kjenne seg igjen i...)

Så leser vi jo alle noen bøker som vi enten ikke vil anbefale videre til noen, eller som vi kjenner hverandre godt nok til at vi vet ikke er helt det som passer for den andre. Så da blir det kortversjonen - en bokanalyse under tannpussen på badet - en utlegging av sterke og svake sider og avsløring av alt det som en jo ikke avslører dersom den andre faktisk ikke skal lese boka etterpå.

En av de gode bøkene fra mors bunker som jeg har lest i det siste - og som ikke ligger på mannens liste er Graverens datter av Joyce Carol Oates. (Følger en fattig immigrantjentes vilje til å greie seg - i USA fra andre verdenskrig og i tiår på tiår framover - gjennom egen og historiens utvikling). Kanskje den passer for deg?

Akkurat nå blar jeg litt i bøkene på jakt etter neste bok ut i bokklubben.... Leser gamle noveller av Herbjørg Wassmo så lenge...

Hva leser du?