betong-helg gir styrke

Det er vel slik vi "gamle" (vi som har passert 25...) sier - at "tida går så fort". Ukene flyr avgårde. Nettopp hadde vi en vidunderlig vår-langhelg, med opplevelser og utflukter og hagearbeid og ikke minst dag-etter-dag-familiefellesskapet som så inderlig styrker oss. Så raste tre raske arbeid-skole-dager avgårde og så sannelig var det en helg igjen - som nå er til ende. Å, disse gode gode helgene - vi lander - vi er sammen - det gir oss noe å gå på for nye dager vekk fra hjemmet og hverandre. 

Og kirsebærtreet blomstrer - men her står det sort i solnedgangen. Og i går våknet vi til snø overalt. Lillebrors tjuescentimeterhøye snømann fra i går sto helt til i kveld - det har vært ull fra ytterst til innerst, men det tåler vi godt når sola skinner allikevel gjennom de få varmegradene vi får.

Og familiedugnadsgjengen har gått løs på nye prosjekter! Vi har hogd opp mellom 4 og 5 tonn gammel betong i løpet av helga og båret, trillet og fraktet vekk omtrent halvparten så langt. Slegge, spett, hakke og trillebår. Seksåringen var nok den aller ivrigste - helst ville han nok ordnet det hele selv!

Vårt trivelige femtitallshus har vært utstyrt med en stor støpt tørkeplass til et stort og velbrukt tørkestativ. Glitrende. Vi har hatt stor glede av plassen - til klestørk og som uteplass til alle slags sammenkomster. Men tidens tann, frost og rasfare har fortalt oss at betongens dager er forbi her i hagen vår. I løpet av sommeren skal det vokse fram en ny treterasse på samme sted. Hele familien er involvert i å tegne og planlegge. Storebror har designet ikke mindre enn fire forskjellige utepeiser i løpet av helga.

Men først må betongen bort.

Så må antagelig denne steinmuren bort og vi må støtte opp på nytt. Og så skal vi snekre - så småningom. Det blir en artig sommer!

(Jeg mener det.) For vi liker å gjøre ting sjøl. Vi lærer og vi mestrer. Og fordeler oppgaver etter interesser og ferdigheter, sånn noenlunde. Litt må ligge i overkant av ferdighetene også - vi kan jo ikke bare gjøre ting vi kan fra før. Åtteåringen var så fornøyd i kveld - hun hadde følt seg så voksen i dag. Hun hadde lært seg å lage kaffe - og fra nå av ville hun ha ansvar for alle søndagslunsjer og finne på menyene selv. 

For jada - vi driver jo ikke bare og sjauer. Vi drikker kaffe og plukker blomster (og lager snømann!), designer peiser (Storebror) og lager drager (se ovenfor, Lillebrors produksjon) og syr litt på en kjole (jeg) og lager massevis av mat. Vi kom oss på en solfylt og iskald skogstur til badestedet ved tjernet i dag og lekte i skogen og hvilte støle betongmuskler i sola. 

Vi puster inn og ut og samler krefter mens vi bruker krefter. Her er vi. Her er livet. Dette fellesskapet som gir og gir.

Og mens jeg synger og pakker dyner og snakker om livet på tre sengekanter om kvelden, tenker jeg på hvor heldig jeg er, som har denne oppgaven hver kveld - hver kveld.

(og forresten - jeg har toårsjubileum her på bloggen i dag!)