overgang

Overgangsdager er en velsignelse. At ikke alt kommer så brått.

I dag er vår overgangsdag, venne oss til hverdagen og alle aktiviteter hver for oss igjen. Tre unger pusler sammen og småkrangler hjemme. Mammaen har gått løs på eksamenssensureringen. Nok en velsignelse - muligheten for hjemmearbeid midt i ungenes fridag. Så kan en bake brød, siden det var tomt, megle litt, kose litt, finne fram perler, koste gulvet og være sammen allikevel. Så venner vi oss til det, litt gradvis.

(Jeg gjorde et forsøk på å starte dagen like tidlig som underveismannen som for avgårde før sju - men da kom Lillebror ned i pysjen helt forvirret og lurte på om vi voksne ennå ikke hadde lagt oss.... Så fikk jeg enda en velsignelse - muligheten til å krabbe tilbake under dynene og holde rundt en varm liten femåring. "Vet du hva vi skal nå, Mamma? Vi skal kose!!")

Gradvis forsvinner det julerøde også. Veslejenta hadde ryddet all julepynten, inkludert sitt eget juletre, på sitt eget rom før frokost i dag. Litt mer tid bruker sensor-mammaen, - men det føles godt å gå over i en vinterhvit fase. Renere. Klarere. Tid for forsetter og mål, kanskje. Eller i hvertfall gode fortsettelser.