Jeg liker merkedagers mulighet for å få et overblikk, et perspektiv på det hverdagslige og jevne, et holdepunkt, et sammenligningspunkt, en mulighet for å trekke noen linjer og kanskje finne mønster og mening i tilværelsen. Det betyr ikke at det er det som skjer - at det faktisk er det en oppnår - at merkedagene liksom står fram i et stjerneklart og gnistrende skjær av opplysning og innsikt.
Slett ikke. Mange merkedager er fulle selv av sine konkrete og krevende tradisjoner, krav, tilfeldigheter og kriser. Mat skal vi ha også, og vel så det. Og merkedager har sin egen evne til å gire opp de små, som slett ikke er så små lenger, og som har sine egne planer og ambisjoner og ikke minst forventninger så det holder. Så øker kavet og krisenivået enda et hakk og alle fyker rundt og vil se en rakett til og være våken og slett ikke se noen lange linjer, og det har ingen tid til heller...
og en lengter vekk - til en hverdag, med pannekaker og hverdagsnivå på både refleksjoner og ambisjoner og småtrollenes rekordhøye forventninger.
Vi er der snart nå. Snart hverdag. Et nytt år. Lenge til neste store fest - kanskje hverdagen gir ro og tid til å tenke høyt og lavt?
Hva minnes vi fra dette året - og hva ønsker vi for det neste? Frokosten i dag ga litt mer ro og rom for noen tanker....
Lillebror jubler over at han klatret i tårnet i klosterruinene på Hovedøya. Og i 2012 vil han gå på ski og ake!
Tiåringen tenker også på skigåing - minnes og lengter etter nye turer.
Åtteåringen minnes 22. juli, dagen før selve åtteårsdagen.
Alle jubler de over at vi reiste med tog over fjellet til Bergen - og med bil hele veien til våre yndlingssteder i Danmark.
Mannen trekker fram disputasen - at jeg endelig kom gjennom dette lange prosjektet.
Det står nok på min liste også. I tillegg til 22. juli. Dagen som skaket alt og som endret tankene og tryggheten. Og så tenker jeg på at jeg har et barn som allerede er ti år.
Ti år har jeg vært mamma.
Så går vi videre.
Til nye sjanser, nye utfordringer, nye krav, nye forsøk på å kombinere et omsorgsansvar her hjemme, en ambisjon om et enklere liv, et ønske om å lage og skape ting selv, et ansvar for å støtte småtroll på veien ut i livet, og et ansvar for å selv yte et bidrag og en arbeidsinnsats i verden og samfunnet
Godt nytt år! Enig med deg. Merkedager som denne gir rom for refleksjoner. Mange tanker her i gården. Hva skal jeg bli når jeg blir stor for eksempel? Og når er jeg stor? 34, hvor stort er det liksom? Nuvel. Jeg tror jeg må bli litt flinkere til å ta en dag av gangen, jeg. Må innrømme at jeg innimellom har en tendens til å gjøre ting vanskeligere enn de er, fordi jeg tenker så mye på det som var, kunne ha blitt, skal bli, hvordan skal det bli og i det hele tatt.
SvarSlettGleder meg til å følge deg videre også i 2012! :-)
Godt nyttår til deg og dine! Jeg er nysgjerrig på deg, jeg. Hva handler doktorgradsavhanlingen din om? Og hvordan kan man kontakte deg hvis man ønsker det?
SvarSlettGodt nytt år dere to! Å - jeg skulle ønske jeg var 34, Liv Inger!! Du, Ylvali, så gøy at du er nysgjerrig - jeg har sendt deg en mail jeg - wait and see....
SvarSlettlev vel