torsdag 11. april 2013

Rasmus på loffen og dagens barn på vandring


Det er kveldsmat og høytlesning - hver kveld. Nå er det Astrid Lindgrens Rasmus på loffen. Og det er spennende med alt som skjer på landeveien og rørende med den vesle barnehjemsgutten Rasmus som lengter etter en familie, en far og en mor.

Såvidt jeg husker var dette den første lange kapittelboka som minstemann hos oss hang med i svingene på - sammen med de andre til kveldsmaten. Det er mange år siden nå. Det ble Den Store Boka for ham den gangen. Nå er vi tilbake igjen.

Og Rasmus og landstrykeren Oskar rømmer fra både tjuver og lensmannen og gjemmer seg  i ødegårdshusene. Oskar forklarer at disse husene sto tomme igjen etter amerikafarerne, de som reiste fra alt for små og trange kår for å forsøke å få det bedre i Amerika. Og vi finner USA på verdenskartet over kjøkkenbordet. Og husker alle Huset på prærien-bøkene vi har lest om Laura og Mary og familien deres som reiste og fant nytt land i Amerika. Slik var det - det var en tid en kunne reise og finne nye muligheter og egen jord.

Og så spør jeg ungene om de tror noen reiser slik i dag. Avgårde - vekk fra fattigdom - for å finne muligheter et annet sted i verden. Først tenker de at svaret må være "nei". For det er jo så ofte vi understreker avstanden i tid, at det er annerledes nå, at barnehjemsbarn i dag ikke lever som på Rasmus sin tid -eller at det ikke er lov i dag å slå barn og stenge dem inne slik far til Emil i Lønneberget gjør. Det er annerledes nå - pleier vi å si....

Men så tenker de etter. Nevner Somalia. Flere av barna har flyktningebarn fra Somalia i klassen sin - det er et land de vet at noen reiser fra. Og vi tenker videre - på mange som reiser for å finne nye muligheter - i Norge. På polakker og svensker - og europeere fra hele kontinentet som søker lykken i Norge, fordi vilkårene har blitt for vanskelige i hjemlandene. At mange unge mennesker ikke får arbeid og kanskje ikke tør å stifte familie. At andre reiser avgårde med familien sin for å få det bedre et annet sted. Akkurat som amerikafarerne i forrige århundre.

Ungene følger med, spør og har innspill. Vi peker på kart og drøfter. Og vender tilbake til Rasmus og Oskar.

Bøker kan vise oss kontraster og annerledeshet. Sammenligningsgrunnlag og forståelse fordi noe var så annerledes "før" - eller "der".

Men alt er ikke annerledes. Bøkene kan også gi oss en forståelse for trekk ved vår egen samtid, ved å reflektere over paralleller og bruke skjønnlitteraturens rike tilgang på forståelse som kilde for å bli klokere også på vår egen tid.

Dette gjelder også barns lesning og lesingen med barn.

10 kommentarer:

  1. Fint og viktig tema å snakke med barna om. Og en veldig flott måte å gjøre det gjennom bøker! Yohan barnevandreren kan også brukes på tilsvarende måte, den fikk jeg en fin samtale med sønnen min rundt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - det er fine samtaler. Men jeg bruker ikke bøkene for å få til samtalene - vi leser fordi vi koser oss med lesingen og historien i boka - men noen ganger kommer jo slike samtaler som en bonus - og som voksne kan jeg bidra til å løfte blikket litt - og det er spennende, også fordi det er slike "løft" jeg selv opplever når jeg leser mine bøker.

      Slett
  2. Fint og tankevekkende innlegg. Forsøkte meg med Rasmus på loffen for et par år siden, men da var nok ungene litt for små. Fristet til å ta boka fram igjen nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror minstemann var ca fire (kanskje tre og et halvt) første gangen vi leste den her...

      Slett
  3. Åh, dette var yndlingsboka mi når jeg var liten! Husker godt kveldsstundende når mamma leste den for meg. Nå er jeg 27... ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - og så er det så rørende og sterkt på slutten. Da triller mine tårer i hvertfall!!

      Slett
  4. Amen! I tillegg til alle de andre positive virkningene det gjerne blir av å lese og å bli lest for.

    Så godt å få reflektere og tenke i trygge rammer, uten riktige og feil svar, uten fasit, men med anerkjennelse for t de undrer seg.

    SvarSlett
  5. Bøker kan gjøre alt det, ja. Refleksjon, forståelse, kunnskap, sammenligning. Men det krever minst to ting: at man leser bøker som har det minste potensiale for slikt, OG at man gjør det sammen med barna. Det krever tid og bevisste valg:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja - også kan en jo ikke hele tida regne med at alle bøker skal gi et slik "løft". Noe er bare gøy eller spennende der og da - og det er også fint, jf det jeg skrev til Moki ovenfor.
      Her leser vi jo så mye, både hver for oss og så alltid disse kveldsmatbøkene - og da får vi regne med at noe er underholdning, noe er informativt og noe er mer tankevekkende. Det er greit.

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)