ganske vanlig greie...

Helga for ei uke sida ga denne bloggen over 14000 treff på innlegget Det er ikke en prestasjon å ha barn - etter at VG la innlegget på sin forside. Det er over ti prosent av denne bloggens samlede treff gjennom drøyt to og et halvt år! Det er spennende og litt skummelt å ligge på VG i tre dager! En litt provoserende og litt tabloid overskrift kan lett misforstås. Men både forståelser og misforståelser kan i hvertfall skape interessant debatt.

Stort sett ble det interessante og interesserte kommentarer. Det er fint å få synspunkter også fra de som ikke leser bloggen til vanlig.

Det er mye vi mennesker både må og vil klare her i verden - og som kan puttes i boksen for prestasjoner. Og rett i ryggen og klapp på skulderen bør vi unne både oss selv og andre.

Mitt poeng er å normalisere, vanliggjøre - det å leve med barn. Ikke fjerne bevisstheten om at det krever en innsats. (Spesielt ikke når vi har ansvar for noen som ikke kan ta dette ansvaret selv - ennå...)

Men er man forelder - så er man det. Hele tida. Da er det vanlig. Ikke noe "utenfor vårt egentlige jeg" - ikke noe vi bretter opp ermene for og setter igang med - og så blir vurdert på en skala fra 1 til 10 etterpå. (Frøken Makeløs skriver om ekspertrådene i dag, jeg henger meg på - trenger vi faktisk å leve det vanlige livet vårt etter ekspertenes råd?)
Vanlig og hverdagslig. Ofte vanskelig - akkurat som andre deler av livet. Men vanlig.

Det er veldig vanlig å ha barn. Vanligere enn å ha hund eller ha symaskin eller spille golf. (Og nå har jeg ikke sjekket SSB - jeg bare gjetter - jeg kan ta feil). Det inngår i mange vanlige forskjellige liv. Det er mange måter å leve ansvarlige liv med (og uten) barn.

Egentlig tror jeg det er lettere å være en selvstendig forelder som styrer sine egne valg i dag - fordi det finnes så mange slags råd og varianter i den offentlige samtalen. Ja - de kan være motstridende - og det er en utfordring. Men det er en mye større utfordring dersom det bare finnes EN offisielt godkjent måte å leve på, erklært av lærer og prest og avisa og ferdig med det. Tror jeg, da.

Råd er bra - når vi vil ha det og trenger det. Ettertanke og verdibaserte valg her i livet er nødvendig - uansett om du har barn eller ikke. Men ikke gjør livet med barn til noe "utenfor ditt eget liv". Det er mitt råd, ikke ekspertbasert - bare livsbasert.

Ha en fin hverdag!

(her er det klestørk etter dagens regnskyll, tre sekker og en gymbag slengt i gangen, to som tipper over av søsken-leke-glede i kjelleren, rester av eplepai fra i går, en som har brukt halvannen time på skoleveien hjem fordi det er en så fin hund å kose med på veien, ikke leksetid eller middagslagetid ennå, både skitrening (!!) og fotballtrening i kveld, et ferdig pinnsvinkostyme laget, en full vaskemaskin, store bunker med loppemarkedsbøker fra helga... og varm te til hun som skriver og syr,  -og passe vanlig i kriker og kroker...)