Det gir en mulighet til å velge tid (tid ganske fylt av nettopp disse gjøre-sjøl-oppgavene, riktignok) - framfor penger - i en del situasjoner. Dette valget gjør det også mulig å velge tilstedeværelse, et familieliv som ikke bare er en kabal der alle tidspunkter og alle steder alle skal og må være strever med å få plass i døgnets og ukas timer.
Vi er sterkt integrert i en kapitalistisk økonomi, der spesialisering og kjøp av varer og tjenester står sentralt.
Men selv i denne situasjonen, sterkt integrert, med lett tilgang til Rema og Biltema og XXL og mye annet - så er dette en vei vi ønsker å gå. Vi ønsker å klare mer sjøl. Lære oss grunnleggende ferdigheter. Lage selv og reparere selv. Øke dette feltet i livet vårt. Og formidle det videre til ungene. At de ser at dette er vanlig - at en gjør ting sjøl.
Det blir mindre handling av det. Det blir mindre forbruk av det. I perioder blir det kanskje mindre skatteinnbetaling også, fordi vi kan greie oss på lavere stillingsprosenter. (Sorry, finansminster.)
Men det gir oss ferdigheter. Det gir oss valgfrihet. Det gir oss hverdagsprodukter vi står for selv. Det gir mindre belastning på miljøet.
Og så tror jeg på at det gir ungene mine en valgfrihet i ei ukjent framtid, ei framtid som ikke bare kan dreie seg om å taste koder og dra kort....
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettFantastisk innlegg..og jeg er så skjønt enig :)
SvarSlett