torsdag 14. mars 2013

hersketeknikker eller uenighet?


Anne-Kari Bratten tar riktig nok opp viktige spørsmål i sin kommentar i Aftenposten 14. mars. Men hennes avvisning av å diskutere «småbarns trivsel og helse» er uforståelig. (Hun kaller det rett og slett en "avskyelig hersketeknikk" - og kobler barneperspektivet til en likestilling "i revers". Da blir det sterke ord, må jeg si.

Hersketeknikker og usaklighet bør unngås – fra alle kanter. Det å trekke fram andre perspektiver og premisser er ikke en hersketeknikk i seg selv. Det er argumentasjon. Det får vi tåle.

Og barneministre som argumenterer som om omsorg for egne barn er mindre verdifullt enn annet arbeid, må faktisk regne med at alternative argumenter kommer opp. Det er ikke først og fremst statsråder med oppsiktsvekkende forsideuttalelser som trenger beskyttelse  mot  hersketeknikker.

Statsråder skal diskutere politikk. Politikk er å ville noe, ville forme samfunnet, arbeide for tiltak som bidrar i det en regner som riktig retning. Ikke bare slå fast at «sånn er det». Vi har alle ansvar for å føre en samfunnsdebatt på en ryddig måte – og vi har alle ansvar for og rett til å argumentere ut fra egne prioriteringer og perspektiver.

Thorkildsens argument på kvinnedagen er ryddig og greit. Det er et rent økonomisk argument som få trenger å tvile på. Det er ikke økonomisk lønnsomt å ta seg av egne barn på deltid eller heltid. Det er ikke noe nytt i det. Privatøkonomisk er det sannsynligvis totalt ulønnsomt å ha barn overhodet i vårt hjørne av verden.
Men hvis samfunnsdebatten – og likestillingsdebatten – ender med å være en rent økonomisk debatt, der den eneste målestokken er kroner og øre, da er vi på gal vei som samfunn. Penger kan ikke være målet eller målestokken i seg selv. Penger er alltid, alltid bare et middel.

Og midler skal brukes til noe – til noe vi mener er verdifullt. Da må den reelle diskusjonen være om hva som er verdifullt.

Vi voksne drøfter, velger og former rammebetingelsene for både familieliv og samfunnsliv. Vi voksne har ansvaret og myndigheten. Barna er utlevert til de valgene vi gjør. Da må det være rom for å også diskutere barndom, på linje med en hel haug andre felt som vi voksne må vurdere og ta hensyn til. Hva slags barndommer legger vi grunnlag for med et ideal om alle voksne i heltidsarbeid utenfor hjemmet, alle barn mellom 1 og 10 i institusjon og alle over ti år med nøkkel til tomme hus. Hva slags barndommer legger vi grunnlag for når vi løfter kroner og øre til det øverste målet og overøser oppveksten med materielle goder og skjermunderholdning og fullstappede dager. (Og bare for å ha føyd til dette - norske ungers gjennomsnittsoppvekst midt i tidsklemmer og velstand og velferd og alt som er, er jamt over oppvekster som overgår de fleste barndommer i global eller historisk målestokk. Men det betyr jo ikke at vi ikke har rett og plikt til å tenke og diskutere) Det er en verdidebatt vi også må kunne ta. Det er ikke en hersketeknikk – det er ansvarlighet.

Økonomisk selvstendighet er et sentralt ledd i et likestilt samfunn. Men økonomisk selvstendighet er et middel som fører til valgfrihet; til kvinners og menns rett til å med rak rygg og anstendighet i behold kunne velge klokt i sine egne liv. Valgfrihet må være det mest sentrale i likestillingskampen forstått som en frigjøringskamp. 

Valgfrihet fører til at folk velger forskjellig. Det å erklære én norm for alle familier er også en form for hersketeknikk. 

9 kommentarer:

  1. Det store spørsmålet er vel om noen skal jobbe så mye at de må kjøpe alle omsorgs- og husarbeidstjenester av andre. Vil vi da få et samfunn med herskap og tjenere?

    SvarSlett
  2. Du skriver, som jeg så vidt begynner å "forvente", svært godt. Økonomiske ressurser er absolutt viktig i et samfunn, men som du og flere andre peker på er det langt fra det eneste en bør fokusere på. Det gjør godt å lese dine tanker :)

    SvarSlett
  3. Reagerte på det samme! "Avskyelig hersketeknikker" er sterkt å bruke! Jeg følte at hun ikke har forstått hva det handler om når "vi" som er hjemme i all beskjedenhet forsøker å forklare hvorfor.

    De færreste mener vel at fulltidsarbeider er dårligere mødre?? At den / de som IKKE er det er "mindre flinke og riktige kvinner" der i mot, leses ofte.

    Også fra Bratten..

    SvarSlett
  4. Godt skrevet. Og et spesielt godt poeng er det du skriver om at vi må kunne diskutere barndom selv om det er ingen tvil om at det er ganske fint å vokse opp i dagens Norge sammenlignet med andre tider og land.

    SvarSlett
  5. Der gjorde du det igjen! Skrev det jeg tenkte, bare my, mye bedre! Takk! God helg!

    SvarSlett
  6. Jeg er så glad for at jeg fant bloggen din for et par uker siden!
    Jeg heier på deg!! Du er så flink til å sette ord på det jeg tror mange kvinner tenker om likestillingsdebatten som pågår..
    Hilsen ei som er hjemme med barna på grunn av mine verdier-på tross av økonomien

    SvarSlett
  7. - det er jo noe med det - økonomi skal jo gi oss mulighet til å gjøre valg, det skal jo ikke være slik at muligheten for å tjene og forbruke enda mer skal være en tvangstrøye som tvinger fram bare bestemte valg! God søndag til deg!

    SvarSlett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)