Det er en rikdom å ha et valg

- Du mamma.....

En klassevenninne hadde spurt om vi er fattige? Siden fjerdeklassingen vår ikke har mobiltelefon og ungene går i hjemmestrikkede luer/sokker/votter - og til og med noen hjemmesydde klær. (For ikke å snakke om at vi har "den minste og eldste tv-en" i Norge!) Da måtte vi jo le...

Vi er privilegerte. Vi har et godt hus å bo i og trygghet for at vi har nok mat hver dag og varme senger å legge barna våre i. Vi har langt mer av materielle goder enn familier i mange andre deler av verden. Vi har klær og bøker og leker og dill og dall. Mer enn nødvendig. Og ungene våre får gå på skole, får vaksiner og nødvendig helsestell - vi er virkelig heldige.

Og så er vi så heldige at vi har noen valg. Vi kan velge at ikke begge voksne må ut og skaffe mer penger hele tida. Vi kan velge å la være å kjøpe en hel masse ting som finnes der ute, som kunne blitt kjøpt av oss, men som vi kan velge om vi synes vi egentlig trenger. Vi kan velge å lage noe selv og reparere det vi har. Vi kan velge at nå vil vi bruke penger på å dra på teater alle sammen, eller disse bøkene vil vi bestille. Eller velge skogen framfor lekeland.

Vi har valg. Det er en stor rikdom som vi er takknemlige for - og som jeg håper vi klarer å opprettholde gjennom å gjøre kloke og nøkterne og glade valg.

De hjemmesydde-/-strikka klesplaggene handler mest om at dette liker jeg å gjøre (og det liker vi alle å bruke, men vi har jo kjøpeklær også!). Det er meningsløst å tenke timebetaling når en lager klær til egen familie. En må tenke på de tilleggsgevinstene en får i stedet - en får være kreativ, en lærer noe nytt, en kan lage noe som er (forhåpentligvis) slik en ønsket seg (en lilla lue, en ny kåpe), og tilstedeværelse - det er en voksen i huset når noen kommer hjem..., på hodet over knappenålene....

I går ble det i hvertfall ferdig kåpe til ei fornøyd jente her i huset.....