påminnelse

HVERDAG

(Louis Jacoby)

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek...

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du erkysten som de engang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil. 

Når lørda'n blir til sønda',
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan'ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite
det er du som gjør din dag og tinning grå. 

Et avisutklipp med denne viseteksten har hengt på badet vårt i mange, mange år. Kan godt være en påminnelse - hver eneste dag. Livet består av mange utfordringer og kabaler - men det er en stor verdi å få være med på dette - og få sørge for alle de små bitene som får hverdagen til å henge sammen. Melka som tømmes i glasset og melka som tørkes opp fra gulvet. En håndsrekning her, en bok som leses høyt på en snei der, øve engelskgloser her og svippe på skitrening der - en familie som henger sammen og hører sammen. 

Ta vare på denne myldretida - da mange trenger deg. 

Og så er det gode, gyldne glimt overalt - hvis en vil se etter!

 Alle de våte vottene er våte - eller de leirete buksene er leirete - fordi det har vært så gøy ute!