Jeg har sett dokumentaren "Dagane flyg" av Liv Berit Gilberg. Se den! Det er en god tematisering av mammaliv i Norge i 2013, den er hverdagsorientert med gode og gjenkjennelige glimt fra vanlige liv. Uten syting og klaging. Uten pekefinger. Det traff meg.
Det er mange gode grep i denne dokumentaren. Jeg vil nevne to.
Jeg likte godt at de to familiene vi følger spesielt både er en "barnehagebarn-familie" og en "skolebarnfamilie". Vi trenger å se på småbarnstida, ettåringenes liv - alt det - men vi trenger også å se at livet med skolebarn også trenger foreldre med tilstedeværelse og tid.
Det andre jeg vil nevne er de historiske linjene som trekkes - vi får korte beskrivelser av et mammaliv slik det kunne være til ulike tider gjennom de siste 130 årene. Barnearbeid i fabrikk. Barn som må greie seg selv gjennom foreldres lange arbeidsdager. Husmortida på 1950-tallet. Demonstrasjonstog for større valgfrihet og en vei ut av husmorlivet på 1970-tallet. Disse glimtene kan vise oss mye vi ikke ønsker oss tilbake. Forhåpentligvis kan vi også se hvilke valg vi har i vår tid, at vi har så mange flere valgmuligheter enn tidligere tiders mammaer. At det ikke bare er én modell for livet i 2013 - bite tenna sammen og løpe videre, fordi "sånn må det bare være".
Dette er politikk og det er våre egne liv. Vi trenger både samfunnsdebatt om hva slags samfunn vi bygger midt i all vår valgfrihet - og vi trenger å støtte hverandre på å kunne gjøre gode og kloke valg i hver våre liv.
Åja, jeg tenkte alltid at når jeg fikk skolebarn så var det mye som ville "roe seg" - uten at jeg visste hva det eventuelt ville innebære. Tenkte på at jeg kunne jobbe litt lenger fra hjemmet, ta på meg andre utfordringer... men jeg synes skolen er vel så krevende som barnehagen, som mamma. Ikke minst fordi skole og SFO forventer mer av barna - som små ikke kan levere - dermed får man som forelder en set-back. Sånn opplevde jeg det i hvert fall.
SvarSlettNår det gjelder den dokumentaren så høres det ut som noe jeg bør få med meg.
Syntes den var veldig bra også. Særlig, som du sier, med det historiske perspektivet. Den ga ingen fasit heller, og det var fint. Det viktigste er likevel at noen faktisk tør si at denne debatten må vi ta - selv om det er politisk ukorrekt. Jeg trodde også at det ville bli enklere når alle begynte på skolen - det var ikke det! Men jeg priser meg likevel lykkelig over at jeg slapp å levere ettåringene mine i barnehage. Og det var et sammensatt valg. Barnehageplass var vanskelig å få, åpningstidene lot seg ikke kombinere med min arbeidstid, det var for dyrt i forhold til hva jeg tjente - og jeg hadde flaks og hadde gode dagmammaer og en deltidsarbeidende bestemor tilgjengelig, samt en mann som stilte opp på kvelder, tidlige morgener og i helger da jeg var på jobb. Hadde jeg valgt annerledes idag? Usikker. Men jeg hadde strukket meg langt for å unngå en ettåring i barnehage - kontantstøtte eller ei!
SvarSlettBra oppsummering av et viktig program! Støtter deg fullt og helt i dine kloke tanker her. Bare siterer min favorittinspirasjon Kristin Briseid om en "ny feministisk kurs" med mer rom for tradisjonelle kvinnelige verdier inn i likestillingsdebatten.
SvarSlett