karusell og landingsplasser

Høstkarusellen er i gang. Med tre mellomstore barn og to aktive voksne med mange verv og oppgaver og interesser - så merker vi det nå. For hver og en av oss er planer og aktiviteter absolutt på det overkommelige - men tilsammen blir vi en familiekabal som krever sitt. Ja - vi er mye hjemme - men vi har absolutt vår andel av karusell vi også.

Jeg tror det bare er den tida vi er inne i. Ungene er mellom sju og elleve. De er ikke bittesmå som skal rett i seng etter barnetv, de må få ha noen egne aktiviteter og interesser utenfor huset, noe som ikke er bundet til skole og lekser -  men de er heller ikke så store at de følger opp alle fritidsaktiviteter selv.

Så - da trenger vi struktur og landingsplasser. For eksempel:

En stor familiekalender for et halvår av gangen, printet ut og teipet på siden av skapen i gangen. Der skal ALT stå. Så vi kan oppdage kollisjonene i tide. Dugnader, henting, møter, trening, øvelser...

Vi vil gjerne spise middag og kveldsmat sammen hver dag. Og vi vil spise ordentlig mat. Da trenger vi gode middagsplaner som lar seg gjennomføre på den tida som er til rådighet den dagen.

Vi trenger struktur på handling og vasking. Vi orker ikke ha det som et evig stress over oss at "åååå- vi skulle ha... - men nå orker vi ikke...." Det er ikke så viktig for oss hvem som gjør tingene - men at vi får det gjort, i tide. Slipper å lure eller stresse. Et godt lager av alt som kan lagres hindrer mye av stresset og krisehandleturene. Det er like lett å kjøpe fem ruller bakepapir, eller ti tomatbokser som én - og så har vi det der. Alt er i hus. Vi kan roe oss.

Lekser skal gjøres, selv om dagene er travle. Det å ha en fast leksetid hjelper oss. Da er det ingen diskusjon - det er nå det er. Alle unger som er i huset, mine og andres, sammen rundt kjøkkenbordet - eller utvidet med noen i stua når vi er mange. Eplebåter og gulrøtter. Blyanter i en gammel boks. Og så skal det jobbes. Hos oss passer det best med leksetid fra klokka fire, da er det stort sett en voksen på kjøkkenet som lager middag - og som kan oppmuntre og hjelpe. Alle har fått hatt litt fri og fått surre med sitt etter skoleslutt. Målet er å være ferdig til middag. Det er godt å ha det gjort.

Og så de landingsplassene - jeg føler vi virkelig høster av de tradisjonene vi har sådd gjennom årene som familie. Da alle små var bittesmå, syntes jeg at familielivet endret seg hver eneste halvår, en ny baby, en ny graviditet, et vognbarn, en som slutter å sove på dagen, en ny en som kan gå.... Hva vi "pleide å gjøre" som familie endret seg i takt med familien. Men vi fant ut av ting - hva vi likte som familie, hvilke tradisjoner og ritualer som passet oss og den vesle voksende ungeflokken. Noe falt vekk, andre tradisjoner og ritualer kom til. Slik vil det alltid være. Men det at vi har disse gode mønstrene i livet vårt gjør at vi takler de travle og annerledes dagene bedre.

Ritualer og vaner binder ikke - de frigjør. For vi vet hva vi vender tilbake til når vi har vært ute på farten og alt har vært annerledes og rart og kanskje litt slitsomt. Da kan vi lande. Mange av ritualene handler om måltider, møtes, samles rundt bordet, sitte ned, kjent og godt. Møtes til middagen, dagens veikryss, høre hva alle har gjort i dag, før noen skal på et møte eller på trening. Møtes til kveldsmatlesning med stearinlys og tekanne på kjøkkenet. Fredagsmiddagen som starter helga. Lørdagspizzaen som innleder ordleker og moro. Helgefrokostene som varer lenge med avis og lange samtaler.

Eller en skogstur til de kjente stedene. Så får vi inn rytmen vår igjen og orker mer karusell en annen dag.