Hva kan du som hadde vært nyttig for 200 år siden?
Mange av skriveprosjektene mine dreier seg om kunnskap i en eller annen form. Jeg er opptatt av den posisjonen praktiske ferdigheter og praktisk mestring har i vårt samfunn i dag. (Jeg er litt bekymret for den lave statusen som jeg tror dette har.) Jeg er opptatt av forholdet mellom teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter - et forhold som jeg tenker at "i praksis" er nærmere og mer gjensidig avhengig av hverandre enn vi ofte oppfatter det som - men samtidig et forhold som preges av at teori ofte framheves som noe som er av høyere rang enn det praktiske og konkrete. Jeg synes det er spennende å se på hvordan vi oppfatter visse former for kunnskap eller visse ferdigheter som nyttige - og andre ferdigheter eller kunnskaper som noe vi driver med "bare for moro skyld". Som den kvasihistorikeren og kvasidiskursanalytikeren jeg er - så synes jeg det er spesielt moro å se på dette med nytte i et tidsperspektiv. Hva som regnes som nyttig - og hva som regnes som ren overskuddsbeskjeftigelse (moro...) har endret seg sterkt gjennom historien.
(Jeg minner om at selve ordet skole - fra gresk - betyr "fritid". Det var jo når en var fri fra arbeidet for det daglige brød at en kunne ta seg tid til noe slikt som skole...)
Men tilbake til spørsmålet som jeg sender ut til dere i dag: Kan du noe som hadde vært nyttig for deg om vi her og nå plasserte deg to hundre år tilbake i tid?
Godt spørsmål!
SvarSlettJeg kan bake og sy. Jeg kan fange og tilberede fisk. Jeg kan partere små dyr, og kan sikkert bruke den kunnskapen til å partere større. Jeg kan planlegge måltider for flere dager og bruke de fleste rester. Jeg kan lage næringsrik mat av råvarer som ikke er dyre å dyrke her i landet, og som holder seg godt - røtter, korn og belgfrukter. Jeg kan en del om riktig oppbevaring om mat - om riktig luftfuktighet og temperatur og sånt, også uten fryser og kjøleskap. Jeg kan prinsipper for grunnleggende hygiene som ikke var vanlig å kunne den gang.
De første ferdighetene får meg til å tenke på hva som var vanlig å kunne før som jeg ikke kan - å strikke, for eksempel. Den siste der, om hygiene, får meg til å tenke på hva som er vanlig å kunne i dag, som ikke er avhengig av avansert teknologi, og som kunne vært nyttig den gang.
Artig spørsmål som satt i gang noen tanker. Må ærlig innrømme at jeg nok hadde støtt på en del problemer om jeg plutselig skulle rykket tilbake til 1813! Jeg har for eksempel aldri laget mat på verftet komfyr. Dessuten - hvilken mat? Jeg har aldri delt opp slakt, og ikke dyrker jeg noe annet enn krydderurter. Kunne blitt magert hos meg, det må jeg bare innse. På en annen side: jeg kan både strikke og sy! Så kanskje jeg kunne satset på bytteøkonomi? ;-)
SvarSlettEn annen ting: liker bloggen din veldig godt! Får alltid noe å tenke på.
EU
Argh! Ipaden vil gjerne hjelpe meg å skrive, men jeg vil altså si VEDFYRT og ikke "verftet" komfyr. :-)
SvarSlettEU
Interessante tanker. Og litt skremmende... for egen del er det fint lite av det jeg kan som hadde vært nyttig 200 år siden... måtte vært litt matlaging, kanskje. Ellers kan jeg ikke sy, ikke strikke, ikke hekle... i det hele tatt fint lite som hadde gjort meg til et attraktivt koneemne for 200 år siden... He he.
SvarSlettMen det er interessant, som du sier, å se på utviklingen mellom nytte og hobby (ting man trengte for å overleve før er jo ofte typiske overskudds/hobbyting i dag. Og hvordan verdien av praktiske oppgaver endrer seg ut fra hvordan samfunnet for øvrig er organisert.
Ser frem til neste innlegg om dette (som jeg regner med kommer?) :-)
Interessant tanke, og absolutt noe jeg har tenkt på ( når jeg ser Farmen og andre mer eller mindre vettuge realitygreier). Jeg kunne nok klart meg ganske godt, jeg kan karde og spinne, veve og sy. Jeg kan flå og partere ( men det var mannfolkarbeid), jeg kan steke mat på takke og fyre opp ( men da liker jeg å ha fyrstikker og tennbriketter).
SvarSlettDet jeg ville slitt med, og som ville gjort at jeg egentlig ikke kunne gjort dette for tohundre år siden er imidlertid at jeg er blind som en muldvarp uten briller og ville gått meg bort på min egen gårdsplass.
Jeg kan lese, skrive og regne - det var ingen selvfølge for de fleste for 200 år siden. Dessuten kan jeg engelsk og litt tysk. Av praktiske ferdigheter vil jeg nevne enkel snekring og konstruksjon, skulle vel klart det også med de verktøyene som fantes for 200 år siden. Og så har jeg litt trening i å kløyve ved :)
SvarSlettVeldig spennende tanke!
SvarSlettDet første som slår meg er at jeg kan strikke, mjølke kyr og vaske.
Men ellers hadde det nok blitt en stor overgang fra våre gode liv, med flust av mat og fritid som vi kan bruke på oss selv.
Det var et fremmedord for 200 år siden.
Har nettopp funnet bloggen din, og må si det var mange spennende tanker her hos deg!
Likte spesielt godt ideen med høytlesning ved kveldsmaten, med te og stearinlys...høres jo så koselig ut, jeg kan faktisk "lukte" stemningen.
Slike minner ønsker jeg også å skape for våre tre små, det er jo slike ting man husker når man blir stor og som gjør at man koser seg hjemme.
Du og du for et spennende innlegg her jeg skulle sove før elleve..... ;-) Jeg kan en del, både når det kommer til jakt, fangsting og fiske, sanking og konservering, snekring og vedklyving og båltenning, dyrehold og slikt noe, men må vel samtidig innrømme at mitt sterkeste kort der er mannen. Kan jeg ta ham med tilbake i tid? Mener å erindre fra historiebøkene at vi kvinner var litt dårligere stelt på den tiden, eller? :) Jeg er ganske god på å spinke og spare, og på gjenbruk. Og jeg er gjerne på hytta tre uker i strekk uten innlagt vann, strøm eller innedo. Fint å mestre det også, eller hva?
SvarSlettDårligere stilt..... God natt til deg! :)
SlettNoe kan jeg, men langtifra nok til at jeg hadde klart meg. Hønsehold, baking og matlaging, konservering av frukt og bær uten frysing, strikke, sy, hekle, enkel snekring, jeg kan ri, dyrke endel grønnsaker...kommer ikke på mer...kanskje fortelle eventyr, for det er jeg god på og de hadde jo ikke tv for 200 år siden. Pam
SvarSlettGlemte arbeidet i vedskauen og båltenning, det kan jeg jo. Lese og skrive car det heller ikke alle forundt å kunne dengang. Vi kan visst endel de fleste av oss, det er bare om å gjøre å bli det bevisst . Pam
SlettSom fru Storlien er jeg også nærsynt, såpass at jeg ville ha hatt problemer med å fungere i dagliglivet uten hjelpemidler. Og med en dramatisk forløsning og mange kraftige lungebetennelser i barneårene skal jeg kanskje være glad for at jeg lever nå og ikke da - jeg tror kanskje ikke jeg ville ha rukket å fylle 10 år for 200 år siden.
SvarSlettSom fru storlien er også jeg kraftig bebrillet. men jeg kan veve skallebånd så jeg hadde iallefall ikke snublet i mine egne kommager. Og jeg kan sy kofter så jeg hadde også vært påkledd. Derimot snakker jeg jo ikke samisk så jeg hadde ikke kunnet snakke med noen.
SvarSlettMen jeg får alltid fyr, uansett hvor sur veden er! Og jeg har en ganske bra improviasasjonskompetanse så jeg skulle nok klart å konstruere det meste.
Jeg har tenkt litt på at om alle i foreldre/besteforeldregenerasjonen plutselig døde, så hadde vi nok vært nødt å komme på ganske mange nye fugle- og plantenavn. For jeg vet nesten ikke hva noe heter. Og det gjør ingen andre heller.
Eller så hadde vi bare slått det opp på internett, da....
Det er så moro å lese alle kommentarene her! Dette innlegget får stadig mange treff, så artig at spørsmålet vekker interesse. Og dere kan jo mye kjekt, da!
SvarSlettMorsomt spørsmål. Jeg ser Farmen og føler meg sikker på at jeg skulle klart meg godt. Dårlig på å partere dyr og sånn, men fiks kan jeg håndtere. Jeg kan også spise havregrøt og skjønner hvordan smør og ost blir til.
SvarSlettJeg klarer meg fint med smeltevann, bekkevann og utedo og parafinlamper.
Også kan jeg lage kuldeblanding med salt. På hytta lagde vi alltid is i påsken - med kun snø og salt.
Jeg kan steke vafler på bål.
Og så kan jeg noe ikke mange kan... jeg får til å gå i lang tid uten å dusje. Der ser seg mange ville slite.
Jeg hadde ikke sett noe som helst, synet mitt er skrekkelig dårlig - og jeg hadde slitt uten bh.
Men joda, jeg hadde overlevd.
Hmm, spennende å tenke på! Jeg kan jo lese og skrive og regne. Jeg kan flere språk. Og så er jeg sterk.
SvarSlettHmm. Jeg kan strikke. Jeg vet hvilke sopper og bær som er spiselige, og hvor de liker å vokse. Og jeg kan fiske, og sløye fisk. Og jeg kan lese, skrive og regne.
SvarSlettLenge siden jeg har har vært på bloggen din, og må først si gratulerer med at du nå viser navn, bilde og status! Så fint at du har blitt synlig! Og tekstene dine er tankevekkende som før. Jeg er veldig interessert i det du er inne på her -- verdien av praktisk arbeid og kunnskap --, gjerne satt opp mot det kunstige skillet mellom lønnet arbeid og arbeid i hjemmet som du er inne på i ditt glasstak-innlegg (jan. 2014). Verdier skapes på mange måter og har mange former. Verdien av selvberging eller det å produsere fruktbar matjord står ikke særlig høyt i kurs for tiden, men samtidig er det noe som jeg tror opptar stadig flere. Mange kjenner på tomheten i det snevre karriere-begrepet og sårbarheten av å ikke kunne noe praktisk. Det er vel ikke uten grunn at bøker om vedhuggig og egen kjøkkenhage er på bestselgerlistene. Selv har jeg tenkt å bruke resten av livet på å lære meg praktiske saker og jeg ønsker å flette dette tett sammen med nødvendig lønnsarbeid (feks knyttet til skriving). Til sammen blir praksis + analyse = mitt liv. Allerede til helgen skal jeg lære meg noe nytt: Da skal jeg på spinnekurs!
SvarSlett