Heldigvis er det noen som ser. Heldigvis har jeg et hjem å komme hjem til. Noen som fyrer i ovnen for meg. En sliten fotballgutt som trenger å sitte på fanget til kveldsmaten. En niåring som legger mammaen i sin egen seng og synger nattasanger så vakre at jeg må både gråte og smile og sovne. En storebror som bærer ved og dekker bord og ser og trøster og forteller. En pappakjæreste som bare ordner den husvasken som jeg allikevel ikke hadde orket.
Så det går jo bra. Og det går jo rundt. Det er jo ikke det. En kan jo være fornøyd med at det går rundt - og la det fortsette slik.
Men jeg vil ikke venne meg til å ha det sånn som dette her. Jeg kjenner jo det.
Så hva velger jeg da?
Kjenner meg igjen. Nå er permisjonen snart slutt og da er det tilbake til "det går jo rundt-hverdagen" . For oss er det ikke et alternativ å endre på jobbsituasjon så vi får gjøre det beste ut av det og finne kvalitet også i den type hverdag. Ikke alltid lett, man føler jo at man så vidt henger med mens livet raser forbi.
SvarSlettAlle gode tanker herfra!
SvarSlettSå godt du finner ro i de små og gode ting. Ofte er det lett å bli så oppslukt av stresset at også de fine tingene blir borte. . Takk for at du minner meg på det!
Huff, ja noen ganger handler det bare om å få hverdagen til å gå rundt. Håper det er forbigående. Og godt at du har noen som tar vare på deg når du kjenner på at du er sliten. Krysser fingrene for at det løser seg! Ikke noe gøy å ha det som dette.
SvarSlettTakk for at du minner om alle de små, fine, viktige "detaljene"! Rart du poster dette nå, kjenner deg jo ikke, men har i det siste lurt på å spørre deg om tips i en akkurat lik "valg"-situasjon som vi er i. Virker som du evner å se perspektivene midt i overtid og skittentøy. Men hva velger vi? Kanskje fokuset ditt på de nære og varme ting er en del av svaret... Alt godt til deg!
SvarSlettHei - vil du ha tips av meg - så gøy!Jeg har jo noen -men om de passer andre enn meg, vet jeg jo ikke... Jeg synes det hjelper meg å være tydelig på å anerkjenne evighetsarbeidet, at jeg selv ser at det er viktig å henge opp tøy og koste gulv, selv om jeg aldri blir ferdig (det er jo litt den underveis-filosofien, da... - i det hele tatt så er det ganske grunnleggende, se at vi er midt i det, at det ikke trenger å være perfekt...). Men så må en jo passe på å ikke bare gå i sirkel med de samme frustrasjonene i all evighet. Hvis en kjenner på at en burde gjøre noen valg, så burde en nok det. Det blir ikke en frustrasjonsfri tilværelse - noensinne - men en får skifte ut frustrasjonene sine litt innimellom. Og så tror jeg på det at både voksne og barn trenger litt luft i timeplanen, nok fri, uplanlagt tid, tid til å gjøre noe en ikke MÅ. Der sliter jeg om dagen, jeg må og må altfor mye. (Heldigvis finnes strikketøy, noen masker om dagen berger bittelitt.., litt framdrift på ikke-må-prosjekter....) Lykke til!!
SlettTakk! Spør jo fordi jeg ser vi har litt de samme verdiene;-) og kjenner jeg skjønner godt hva du svarer. Balanse er et stikkord. Luft OG utfordringer, ikke bare på hjemmebane, selv om jeg av og til tenker det kunne vært nok... Takk for påminnelse om at evighetsarbeidet gjerne kunne fremkalt litt mer takknemlighet - rett og slett. Verdifull øvelse, uansett utfallet av de store valgene:-) Men skjønner vi begge har fått vinnerloddet m en klesvaskende mann, det er takknemlighet det:-)
SlettTakk! Spør jo fordi jeg ser vi har litt de samme verdiene;-) og kjenner jeg skjønner godt hva du svarer. Balanse er et stikkord. Luft OG utfordringer, ikke bare på hjemmebane, selv om jeg av og til tenker det kunne vært nok... Takk for påminnelse om at evighetsarbeidet gjerne kunne fremkalt litt mer takknemlighet - rett og slett. Verdifull øvelse, uansett utfallet av de store valgene:-) Men skjønner vi begge har fått vinnerloddet m en klesvaskende mann, det er takknemlighet det:-)
SlettTakk! Spør jo fordi jeg ser vi har litt de samme verdiene;-) og kjenner jeg skjønner godt hva du svarer. Balanse er et stikkord. Luft OG utfordringer, ikke bare på hjemmebane, selv om jeg av og til tenker det kunne vært nok... Takk for påminnelse om at evighetsarbeidet gjerne kunne fremkalt litt mer takknemlighet - rett og slett. Verdifull øvelse, uansett utfallet av de store valgene:-) Men skjønner vi begge har fått vinnerloddet m en klesvaskende mann, det er takknemlighet det:-)
SlettDu vet i det minste at du har et valg. Det virker som om mange har glemt det.
SvarSlettLeste nettopp:
"Alle løper. Fortere og fortere.
Det er ikke farlig å være sliten en gang i blant. Men å legge opp til et liv hvor en alltid er sliten, er ikke helsesamt. Vi kan ikke bare løpe fortere og fortere. Den enkelte må gå i seg selv."
http://www.varden.no/meninger/på-dagsorden/jeg-er-sa-sliten-1.7586288