inn i mørketida

Det er mørke morgener og mørke kvelder. Det er viktig å tenne lysene. Det er kalde netter og kalde morgener. De små trer refleksvestene utenpå de varme jakkene. Jeg kjenner varmen fra ulltøy og vedovn - og løper ut i mørket jeg også. Kanskje jeg kan holde meg fast i dette - varmen, lysene, veden, ulla, strikketøyet, tekoppene - så kan jeg ha nok til å komme meg gjennom disse mørke månedene...

Det er et mammaliv som er fullt og rikt. Med en kjærlig seksåring i armene om natta - og en seksåring med frigjøringskamper som skal kjempes til the bitter end om dagen. Med en elleveåring som faktisk virkelig virkelig fyller elleve år og viser meg hvor enormt fort tida går siden han som baby gjorde meg til mamma - og huset fyltes i går kveld med andre ti-elleve-tolvåringer til feiring - og det er en fantastisk alder og en fantastisk gjeng som shower og skravler og spiser som en ulveflokk og storkoser seg med gammeldags hjemmebursdag med masse mat og rollespill rundt bordet. Det er et utejobbemammaliv med lange intense møtedager - for jeg har ansvar for et stort prosjekt som skal landes nå - og teksten skal fullføres og alle skal mene sitt om alle avsnitt og alle modale hjelpeverb og jeg-vet-ikke-hva - og jeg noterer og sørger for flyt og informasjon og litt mer kaffe og synes at det er litt gøy faktisk når adrenalinet svinger seg og jeg får det til - og rekker hjem på slutten av kveldsmaten og får tatt to av tre barn på fanget og hørt hvordan dagen har vært. Så synges alle i seng og noen kommer opp igjen og har mer å fortelle. Og jeg kommer på at jeg ikke har spist, setter på en vask, henger opp en vask, og spiser og skravler med ham som vasker gulvet og spanderer et halvt glass vin på meg.

Og jeg har en artikkel som burde skrives og femti skuffer som burde ryddes og masse ulltøy som burde stoppes og en haug barnebukser med hull på knærne og en halvdårlig krimbok som jeg drar med meg rundt.... - og jeg skulle gjerne ha ordnet alle julepresangene allerede og sånt...

Men jeg er underveis - og underveis inn i mørketida - og da er det godt gjort å være på beina i hvertfall.