mer tid?

Aftenposten skrev i helga en litt merkelig artikkel om at folk bruker mer tid på barna sine enn før - og kombinert med at barn fyker rundt på flere organiserte aktiviteter enn før, så handler denne mer-bruken av tid "på barn" visstnok i stor grad på kjøring og henting og kaballogistikk for å få all transporten til å gå opp. Og så får vi debatten om den organiserte barndommen igjen - og Stein Erik Ulvund forteller oss at det må være grenser for aktivisering.

Ja. Det er klart. Det må være grenser. Det er plenty av tilbud - da må en også mestre å si "nei". Mange ganger tenker jeg at det blir langt mer å si "nei" til for dagens foreldre enn den gang vi selv var små. Og det får vi værsågod mestre. Her i vår overflod og vårt overorganiserte verdenshjørne må det være et sentralt ansvar for oss alle å velge og prioritere. Og dermed si "nei". Ungene våre har godt av det.

Det tar tid å være menneske. En barndom skal ikke bare organiseres - den skal leves. Det tar tid å være et lite menneske som skal finne ut av verden og seg selv, bygge lego og huske og blåse såpebobler og lese Ronja Røverdatter eller rote litt og mye og stå på hodet i sofaen og plystre en ny sang. Skole og lekser og organiserte aktiviteter tar sin tid - hjemlige plikter tar sin - men det må være tid igjen. Tid til det som ikke er planlagt - til det som kan bli og være et liv, en identitet, en utforsking av livet.Tid som er åpen - som kan brukes til noe en ennå ikke vet hva er. Barn er nye mennesker. De må få leve livet "på nytt" - uten at alt er fastlagt på forhånd.

Og da blir det ikke "mer tid på barn" - men mer tid med barna. Med. Vi er sammen. Også uten program, i hvertfall uten noe mer program enn det som gir seg av et konkret dagligliv. Og da myldrer ideene og skravla går og den som trenger litt fred og ro kan gå i sitt hjørne og de som vil ha action og store diskusjoner griper sjansen til det og noen vil lage noe og noen vil ikke og noen vasker opp - og alle får gå noen skritt og tenke noen nye tanker i livet sitt. Fordi ikke alt var planlagt og i boks lenge før vi sto opp.


(Bildet: Veldig uorganisert, men høyst etterspurt fotballspilling med minstemann. Obligatorisk daglig, på linje med mat og vann for ham...)