onsdag 5. desember 2012

ja eller nei til kos?



Jeg fikk en interessant kommentar på sist blogginnlegg. Kommentaren kobler kos opp mot forbrukskulturen og fremmer en kritikk mot at alt skal være kos. For eksempel omtrent på denne tida...

Dette har jeg tenkt mye på i dag. For jeg lever daglig med en uro og skepsis i forhold til den forbrukskulturen jeg også ser rundt meg - og også i mitt eget liv. Og jeg forsøker å finne veier i livet som er i samsvar med den  skepsisen jeg har. Men disse veiene og denne skepsisen rammer ikke "kosens" plass i livet mitt. Det som er koselig, det vi koser oss med, det som representerer kos her i huset er i all hovedsak helt andre aktiviteter og  situasjoner enn det som er koblet til forbruk og forbrukskultur. For meg er dette en motvekt, et holdepunkt, noe som viser meg at vi har noe annet å holde oss fast i enn forbruk og mediestyrt underholdning. For den opppveksten mine tre barn skal ha - og for det familielivet vi fem her i huset søker - så er det rett og slett noe annet som er basis. Det er sang som samler oss til måltidene. Det er lys som tennes når det skumrer. Det er høytlesning til kveldsmaten. Det er frukt og søskensamling om leksene ved kjøkkenbordet hver ettermiddag mens middagen lages. Det er spillkvelder og juleverksteder. Det er to voksne og en kanne te og et strikketøy. Det er når Lillebror drar igang en runde med "20-spørsmål" til lørdagspizzaen. Det er nysnø og en lykt på trappa til den som kommer seint hjem. Det er tre barn med hver sin bok i Storebrors seng en lørdag morgen. Det er de uendelige helgemorgenene. Det er turene våre- året rundt - det er bålene vi tenner, badeplassene, de kjente utfluktene. Og det er minnene og forventningene og ritualene knyttet til alle livets spesielle dager, måter vi pynter på, ting vi gjør, noe godt vi gleder oss til - til jul og nyttår, søttendemai og sankthans, alle bursdagene, første skoledagene. Og mye mer. 

Livet er selvfølgelig mye mer enn kos. Livet innebærer krav og plikt og nødvendighet. Det vet vi alle og dette er også gode holdepunkter for livet. Når presset fra verden omkring blir for stort - så kan jeg kjenne på det gode ved at jeg har praktiske og nødvendige arbeidsoppgaver i et hjem - oppgaver som inngår i en evig rundgang, alltid nye måltider, ny vask, ny runde med dagens rutiner. Jeg trengs. Jeg hører til. Jeg er ikke en tilfeldig forbipasserende. Jeg kan la kveldsradioen gå mens jeg vasker opp og rydder - og lysene brenner i vinduskarmen - og plikten og rutinene blir en del av min kveldskos, i mitt eget hjem. Noe jeg må - og noe som er trygt - og koselig.

Vi lever i et hjørne av verden sterkt preget av en forbrukskultur. Jeg er helt enig i det. Men motvekten mot dette er ikke bare å holde ut, tenke tunge tanker og unngå kos. Motvekten er - blant annet - å finne ro og rytme og trygghet i nødvendig praktisk arbeid, - og å finne det gode (kall det kos om du vil) som er knyttet til fellesskap, nærhet, opplevelser, kultur, ritualer - eller tente lys.

Vi finner alle vår egen vei. Jeg føler ikke at min kos - eller den kosen og barndomshjemstryggheten jeg ønsker å gi mine barn - er truet av noen kritikk eller at den stimulerer et forbrukssamfunn som jeg gjerne kritiserer selv. Jeg føler meg ganske trygg på at dette - det gode og trygge - i den grad jeg kan bidra til å skape og videreføre dette i livet til mine nærmeste - det bidrar med en liten dråpe av det gode i en vanskelig nok verden.




16 kommentarer:

  1. Så fint innlegg!
    jeg har selv vært opptatt av dette "kos"-begrepet, og som ligger i det, eller hva VI legger i det.

    Kos er viktig, og det ligger ofte mye ritualer og tradisjoner i det i den tiden vi er inne i nå.

    Det som er viktig er at vi er bevisste på at kos ikke må assosieres med kjøp, forbruk eller mat, som jeg selv har skrevet innlegg om i Adresseavisen for en tid tilbake.
    Som lege er dette noe jeg er opptatt av og bekymret for.

    http://www.adressa.no/meninger/article1600347.ece

    SvarSlett
    Svar
    1. Kos gir krefter til å mestre.

      Jeg er enig med deg til en viss grad når det gjelder mat - det er viktig at det ikke trengs en pose godteri for at det skal være kos - men samtidig må vi også huske at mat også skal være noe vi koser oss med, at det smaker godt, er noe vi gleder oss til - og tilhører et måltid der vi samles. Selv om det er enkelt og hverdagslig...

      Slett
  2. Så flott blogg du har, masse interessante innlegg her. Fant deg via mammadamen og følger deg gjerne. Klem Kjersti

    SvarSlett
  3. Så fint skrevet, så riktig og sant, og så godt å bli minnet på nå i denne tida vi er midt i. Tusen takk for enda et tankevekkende innlegg! Klem fra KristinB :-)

    SvarSlett
  4. Synes du har mange viktige poeng her. Viktig å lære barna opp til at kos ikke nødvendigvis skal koste penger.. tid er vel det viktigste vi kan investere i barna våre tenker jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. - ja - jeg synes det er krevende å være barn i dag - det er viktig at hjemmet er et sted der en kan kjenne at det er godt å komme, der en hører til og kan hente krefter.

      Slett
  5. Tror mine beste minner fra barndommen, er når vi var samlet rundt bordet og det var dekket pent på til kveldsmaten en lørdag og levende lys... en naturlig samling i feriene, enten på stranden eller rundt peisen. Senere har det blitt splittelser, og da er ting annerledes. Å samles, være sammen - på den ene eller andre måten, det er kos. Og det er noe vi forsøker å bringe videre. Nå skal alle hensyn tas og vi kan ikke overse sykdom og andre ting - men nettopp dette med å kose seg - være...
    Det er ting man skulle fått på kjøpeboks istedenfor pepperkaker det.

    SvarSlett
    Svar
    1. - ja - det er det - takk for at du deler gode minner, Siri!

      Slett
  6. Jeg har funnet fram til bloggen din via mammadamen som jeg igjen fant via Ellens oase.... du verden så kjekt å oppdage nye blogger!! :-)

    Kjempeflott innlegg!!

    SvarSlett
  7. Jeg er faktisk enig med deg, spasielt i det siste avsnittet :)

    Man kan legge mye forskjellig i "kos", og det jeg først og fremst er kritisk til, er ikke den trygge hjemmeatmosfæren (med de tingene du beskriver) som selvfølgelig kan kalles kos, men heller den kjøpeglade og så smått grådige kosen fra kvinneblader og Kid interiør-reklamer, hvor sistnevnte har fått langt større spillerom de siste årene og i visse tilfeller kan true førstnevnte. Den ene er nødvendig, mens den andre blir et symptom på forbukerkulturen som erstatter mening med kos - kanskje fordi kosen er det nærmeste materialismen kommer til mening? Men det var ikke meningen å gi uttrykk for at jeg mener at all kos er knyttet til forbruk og derved er negativt.

    Nå opplever jeg det imidlertid som negativt at fasteaspektet ved advent generelt er erstattet med et ensidig fokus på "kos", eller "tjuvstart på julefeiringen". Men da må jeg også legge til at faste ikke tradisjonelt innebærer en vektleggelse av livets vonde sider, men det er en tid med litt strengere prioriteringer, nettopp for å komme i takt med det ytterste gode. Litt som det enkle livet innebærer å prioritere - prioriteringer som fra utsiden kan virke vanskelige -, men som fra innsiden oppleves som frigjørende og som en kilde til en dypere glede.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei - fint at du svarer her - for du skjønte jo at det var ditt svar jeg tenkte videre på. Jeg forstår godt og kjenner godt tankegangen rundt faste.
      Du er jo ikke den eneste som har en tankegang rundt det å ha et enklere liv, rundt prioriteringer og om å skille mellom hverdag og helg osv. Det er ikke alle som kobler dette til fastebegrepet, men det betyr ikke at alle andre drukner oss i en uansvarlig fråtsing og kjøpefest.
      Det er mange måter å innrette seg på som kan være like ansvarlige og gjennomtenkte - også i en førjulstid i et av verdens rikeste land.
      Det kan hende at det er vanskelig å se forbi alle glansende reklamer og fulle kjøpesentre nå før jul - men, kjære Heidi - det er ikke slik at alle andres liv heller befinner seg på disse glansede katalogsidene. Kanskje vi koser oss (ja!) med å vaske golvet, høre på en julesang, sjekke at ungene har luciadrakter og strikke en lue til en vi er glad i, vet du...

      Slett
    2. Det du skriver her i kommentaren din er i grunnen ganske likt (i tanken) med det jeg skrev over. Selvfølgelig kan man hygge seg med disse tingene, og det er nettopp disse tingene jeg vil forbinde med den nødvendige tryggheten jeg nevner over - og ikke kvinnebladkosen. Jeg innbiller meg ikke at alle som ikke markerer fasten fråtser, selv om jeg tror det hadde vært bedre for samfunnet som helhet om fastehøytidene nettopp ikke var gått i glemmeboken, for det har noe med å få anledning til å øve seg på måtehold, men jeg er samtidig veldig klar over at du nettopp ikke fremstår som en som trenger å øve på det. Og jeg har en følelse av at du kanskje tok kommentaren min mer personlig enn den var tenkt?

      Slett
    3. Du gjør dine valg - og andre gjør sine valg. Jeg tror ikke noen tar din kritikk særlig personlig - jeg gjør ikke det - men jeg mener det er relevant å svare tilbake, siden jeg oppfatter det du skriver som ganske fordømmende i forhold til andre måter å tenke på. Jeg tror du er veldig trygg på dine egne valg - og lever godt med det - og det er jo fint for deg. Andre har sine tilnærminger - og det mener jeg er verdt å ha en åpenhet i forhold til og en respekt i forhold til - uavhengig av egne valg. Ha en god adventshelg - på din måte.

      Slett

Skriv! Kommunikasjon er bra! Da må DU være med! (Jeg har dessverre blitt nødt til å sperre for anonyme kommentarer pga. mye plasskrevende spam de siste månedene)